Jehoram, sønn av Ahab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.

Jehoram, son of Ahab, became king over Israel in Samaria during the eighteenth year of Jehoshaphat, king of Judah, and he reigned for twelve years.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og mor, for han fjernet Ba'als steinstøtte som hans far hadde laget.

He did what was evil in the sight of the LORD, but not like his father and mother; he removed the pillar of Baal that his father had made.

Likevel holdt han fast ved de synder Jeroboam, Nebats sønn, hadde lokket Israel til å begå, og han vendte seg ikke bort fra dem.

However, he continued in the sins of Jeroboam, son of Nebat, who caused Israel to sin; he clung to those sins and did not turn away from them.

Mesha, kongen av Moab, som var saueholder, betalte tributt til kongen av Israel med hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.

Now Mesha, king of Moab, was a sheep breeder. He used to send to the king of Israel one hundred thousand lambs and the wool of one hundred thousand rams as a tribute.

Men da Ahab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot kongen av Israel.

But when Ahab died, the king of Moab rebelled against the king of Israel.

Kongen Jehoram dro ut fra Samaria den dagen og mønstret hele Israel.

So King Jehoram left Samaria at that time and mustered all Israel.

Han sendte også bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til krig?' Josjafat svarte: 'Jeg vil dra; jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'

Then he sent a message to Jehoshaphat, king of Judah, saying, "The king of Moab has rebelled against me. Will you go with me to fight against Moab?" And he replied, "I will go; I am as you are, my people as your people, my horses as your horses."

Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'

Jehoram asked, "Which route shall we take?" And Jehoshaphat answered, "Through the wilderness of Edom."

Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.

So the king of Israel set out, along with the king of Judah and the king of Edom. After traveling a roundabout route for seven days, there was no water for the army or the animals with them.

Da sa Israels konge: 'Å, det er Herrens kall på disse tre kongene, så de kan bli gitt i moabittenes hånd!'.

Then the king of Israel said, "Alas! The LORD has called these three kings together to hand them over to Moab."

Men Josjafat sa: 'Er det ikke en profet for Herren her, så vi kan spørre Herren ved ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Elisha, sønn av Safat, er her; han som helte vann over Elias hender.'

But Jehoshaphat asked, "Is there no prophet of the LORD here, through whom we may inquire of the LORD?" One of the servants of the king of Israel answered, "Elisha, son of Shaphat, who used to pour water on the hands of Elijah, is here."

Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

Jehoshaphat said, "The word of the LORD is with him." So the king of Israel, Jehoshaphat, and the king of Edom went down to him.

Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for det er Herren som har kalt disse tre kongene for å overgi dem i moabittenes hånd.'

Elisha said to the king of Israel, "What do we have to do with each other? Go to the prophets of your father and the prophets of your mother." But the king of Israel said to him, "No, because it is the LORD who has called these three kings together to hand them over to Moab."

Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'

Elisha replied, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, were it not for the presence of Jehoshaphat, king of Judah, I would not pay attention to you or even look at you."

Men nå, ta en musiker til meg.' Og da musikeren spilte, kom Herrens hånd over Elisha.

"But now, bring me a musician." While the musician played, the hand of the LORD came upon Elisha.

Han sa: 'Så sier Herren: Grav denne dalen full av grøfter.

And he said, "This is what the LORD says: Make this valley full of ditches."

For slik sier Herren: Dere skal ikke se vind, dere skal ikke se regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen deres og dyrene kan drikke.

For this is what the LORD says: You will not see wind or rain, but this valley will be filled with water, and you, your livestock, and your animals will drink.

Men dette er en lett ting i Herrens øyne; Han vil også gi Moab i deres hånd.

This is an easy thing in the sight of the LORD; He will also give Moab into your hands.

Dere skal slå hver befestede by og hver valgby, felle hvert godt tre, stoppe alle vannkildene og ødelegge hver god åker med steiner.

You will destroy every fortified city and every major town, cut down every good tree, stop up all the springs, and ruin every good field with stones.

Neste morgen, ved tiden for matofferet, kom vannet veien fra Edom, og landet ble fylt med vann.

The next morning, at the time of the offering, water came from the direction of Edom and filled the land.

Da alle Moab fikk høre at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, ble de kalt inn, hver mann som kunne bære våpen, og sto ved grensen.

When all the Moabites heard that the kings had come to fight against them, they called together everyone old enough to wear armor and stationed themselves at the border.

Tidlig om morgenen, da solen skinte over vannet, så moabittene, fra den andre side, vannet rødt som blod.

But when they arose early in the morning, the sun was shining on the water, and to the Moabites across the way, the water looked red—like blood.

De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.

They said, "This is blood! The kings have fought and killed each other. Now, to the plunder, Moab!"

Men da de kom til Israels leir, reiste Israel seg og slo Moab, som flyktet foran dem. De trengte inn i landet og slo Moab.

When they came to the camp of Israel, the Israelites rose up and struck down the Moabites, who fled before them. The Israelites invaded the land and continued to strike down the Moabites.

De rev ned byene, og hver mann kastet sin stein på hver god åker og fylte dem. De stoppet opp alle vannkildene og felte alle gode trær, til de kun lot steinene stå igjen i Kir-Hareseth, mens slyngerne omringet byen og angrep den.

They destroyed the cities, threw stones onto every good field until it was covered, stopped up all the springs of water, and cut down all the good trees. Only the stones of Kir Hareseth were left standing, but the slingers surrounded and attacked it.

Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.

When the king of Moab saw that the battle was too fierce for him, he took seven hundred men with swords to break through to the king of Edom, but they could not.

Så tok han sin førstefødte sønn som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. En stor vrede kom over Israel, så de trakk seg tilbake fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.

Then he took his firstborn son, who was to succeed him as king, and offered him as a burnt sacrifice on the city wall. Great wrath came upon Israel, so they withdrew from him and returned to their own land.