En kvinne fra profetenes disipler ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå er kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.»

A certain woman, the wife of one of the prophets, cried out to Elisha, saying, "Your servant, my husband, is dead, and you know that he revered the Lord. Now the creditor has come to take my two sons as slaves."

Elisja sa til henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjenerinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten flaske med olje.»

Elisha said to her, "What can I do for you? Tell me, what do you have in your house?" She replied, "Your servant has nothing in the house except a small jar of oil."

Da sa han: «Gå og lån kar utenfra, fra alle naboene dine, tomme kar. Ikke spar på antallet.

Then he said, "Go, borrow empty vessels from all your neighbors. Get as many as you can. Do not gather too few."

Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell olje opp i alle karene. Fyll dem, og sett de fylte til side.»

Then go inside and shut the door behind you and your sons. Pour oil into all these vessels, and as each one is filled, set it aside."

Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun fylte dem.

So she left him, shut the door behind her and her sons, and they kept bringing vessels to her while she poured the oil.

Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Kom hit med enda et kar.» Men han svarte: «Det finnes ikke flere kar.» Da stanset oljen.

When all the vessels were full, she said to her son, "Bring me another vessel." But he replied, "There are no more vessels." Then the oil stopped flowing.

Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og du og dine sønner kan leve av det som blir igjen.»

She went and told the man of God, and he said, "Go, sell the oil and pay your debt. You and your sons can live on what is left."

En dag kom Elisja forbi Sjunem, der det bodde en velstående kvinne. Hun ba ham spise hos dem. Fra da av kom han dit hver gang han passerte, for å spise.

One day, Elisha went to Shunem, where there was a prominent woman who urged him to stay for a meal. So whenever he passed by, he would stop there to eat.

Kvinnen sa til mannen sin: «Jeg vet at han som stadig kommer hit, er en hellig gudsmann.

She said to her husband, "Look, I know that this is a holy man of God who regularly passes by us."

La oss bygge et lite rom med vegger oppe på taket. La oss sette en seng, et bord, en stol og en lysestake der, så han kan bo der når han kommer til oss.»

Let’s make a small room on the roof with walls and furnish it with a bed, a table, a chair, and a lamp for him. Then, whenever he comes to us, he can stay there.

En dag kom han dit, gikk opp til rommet og la seg der.

One day, when Elisha came, he went up to the upper room and lay down there.

Han sa til Gehasi, tjeneren sin: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han kalte på henne, og hun kom og stilte seg foran ham.

He said to his servant Gehazi, "Call this Shunammite woman." So he called her, and she stood before him.

Han sa til Gehasi: «Si til henne: ‘Du har gjort så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi si et ord til kongen eller hærføreren på dine vegne?’» Hun svarte: «Jeg bor blant mitt eget folk.»

Elisha said to him, "Tell her this: 'You have gone to all this trouble for us. What can be done for you? Should I speak on your behalf to the king or to the commander of the army?'" She replied, "I am content to live among my own people."

Da spurte han: «Hva kan vi da gjøre for henne?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»

Elisha asked, "What then can be done for her?" Gehazi answered, "Well, she has no son, and her husband is old."

Elisja sa: «Kall på henne.» Han kalte henne, og hun kom og stilte seg i døren.

Elisha said, "Call her." So Gehazi called her, and she came and stood in the doorway.

Han sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.» Hun svarte: «Nei, herre, du gudsmann, ikke gi din tjenerinne falske håp!»

Then Elisha said, "At this time next year, you will be holding a son in your arms." She replied, "No, my lord, man of God, do not deceive your servant."

Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn året etter, på den tiden som Elisja hadde sagt til henne.

But the woman conceived and gave birth to a son at the appointed time the next year, just as Elisha had told her.

Da gutten var blitt større, gikk han en dag ut til faren sin, som var sammen med høstfolkene.

The child grew, and one day he went out to his father, who was with the reapers.

Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Faren sa til tjeneren: «Bær ham til moren.»

He said to his father, "My head! My head!" His father told a servant, "Carry him to his mother."

Tjeneren løftet ham opp, bar ham til moren, og han satt på fanget hennes til midt på dagen. Så døde han.

The servant carried the boy to his mother, and the child sat on her lap until noon, and then he died.

Hun gikk opp og la ham på sengen til gudsmannen. Så lukket hun døren og gikk ut.

She went up and laid him on the bed of the man of God, then shut the door and went out.

Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenerne og en esel, så jeg kan dra til gudsmannen og komme tilbake.»

She called her husband and said, "Please send me one of the servants and a donkey so I can go to the man of God and come back."

Han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Alt står bra til.»

He asked, "Why are you going to him today? It’s not a New Moon or a Sabbath." She replied, "It is well."

Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»

Then she saddled the donkey and said to her servant, "Lead on; don’t slow down for me unless I tell you."

Hun dro av sted og kom til gudsmannen på Karmelfjellet. Da gudsmannen så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, det er kvinnen fra Sjunem.

So she set out and came to the man of God at Mount Carmel. When Elisha saw her in the distance, he said to Gehazi his servant, "Look, there is the Shunammite woman!"

Skynd deg ut og møt henne, og spør: ‘Har du det godt? Har mannen din det godt? Har sønnen det godt?’» Hun svarte: «Ja, det står bra til.»

Now run to meet her and ask her, 'Are you all right? Is your husband all right? Is your child all right?' And she answered, 'Everything is all right.'

Men da hun kom fram til gudsmannen på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å dytte henne bort, men gudsmannen sa: «La henne være, for hun er i stor smerte, og Herren har skjult det for meg. Han har ikke latt meg vite det.»

When she reached the man of God at the mountain, she took hold of his feet. Gehazi came to push her away, but the man of God said, 'Leave her alone! She is deeply troubled, but the LORD has hidden the reason from me and has not told me.'

Hun sa: «Ba jeg om en sønn, herre? Sa jeg ikke at du ikke skulle gi meg falske håp?»

She said, 'Did I ask for a son from my lord? Didn’t I say, “Do not raise my hopes”?'

Da sa Elisja til Gehasi: «Bind opp beltet og ta staven min i hånden. Gå, og om du møter noen, skal du verken hilse eller svare. Legg staven på guttens ansikt.»

Elisha said to Gehazi, 'Tuck your cloak into your belt, take my staff, and go. If you meet anyone, do not greet them, and if anyone greets you, do not answer. Lay my staff on the boy's face.'

Men guttens mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke.» Så reiste han seg og fulgte henne.

But the boy’s mother said, 'As surely as the LORD lives and as you yourself live, I will not leave you.' So he got up and followed her.

Gehasi hadde gått i forveien og lagt staven på guttens ansikt, men det var ingen reaksjon. Ingen lyd eller tegn til liv. Han gikk tilbake og fortalte det til Elisja og sa: «Gutten er ikke våknet.»

Gehazi went on ahead and laid the staff on the boy’s face, but there was no sound or response. So Gehazi went back to meet Elisha and told him, 'The boy has not awakened.'

Da Elisja kom til huset, lå gutten død på sengen hans.

When Elisha arrived at the house, there was the boy, lying dead on his bed.

Han gikk inn, lukket døren etter seg og gutten, og han ba til Herren.

He went in, shut the door behind them both, and prayed to the LORD.

Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.

Then he got on the bed and lay on the boy, mouth to mouth, eyes to eyes, hands to hands. As he stretched out over him, the boy’s flesh grew warm.

Han reiste seg, gikk en gang fram og tilbake i rommet, og bøyde seg deretter over gutten igjen. Da nøs gutten syv ganger, og han åpnet øynene.

Elisha got up and walked back and forth in the house. Then he went up and stretched out over the boy again. The boy sneezed seven times and opened his eyes.

Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»

Elisha called Gehazi and said, 'Call the Shunammite woman.' So he called her, and when she came, he said, 'Take your son.'

Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.

She came, fell at his feet, and bowed to the ground. Then she picked up her son and went out.

Elisja kom tilbake til Gilgal mens det var hungersnød i landet. Profetenes disipler satt foran ham, og han sa til sin tjener: «Sett den store gryten over og kok en suppe til profetenes disipler.»

Elisha returned to Gilgal, where there was a famine in the land. The company of the prophets was sitting before him, and he said to his servant, 'Put on the large pot and cook some stew for these prophets.'

En av dem gikk ut på marken for å samle urter, og han fant en vill slyngplante. Han plukket dens ville gresskar til han fylte kappen sin, og da han kom tilbake, skar han dem opp og kastet dem i gryten med suppe, for de visste ikke hva det var.

One of them went out into the field to gather herbs. He found a wild vine and picked some of its gourds, filling his garment. He returned, cut them up, and put them in the pot of stew, though no one knew what they were.

De helte opp suppen til mennene for å spise. Men da de begynte å spise av suppen, ropte de høyt og sa: «Død er i gryten, du gudsmann!» Og de kunne ikke spise den.

They served the stew to the men, but as they began to eat it, they cried out, 'Man of God, there is poison in the pot!' And they could not eat it.

Men han sa: «Bring litt mel.» Så kastet han melet i gryten og sa: «Hell opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke noe skadelig i gryten.

Elisha said, 'Get some flour.' He threw it into the pot and said, 'Serve it to the people to eat.' And there was nothing harmful in the pot.

En mann kom fra Baal-Sjalisha og brakte brød av førstegrøden til Guds mann: tjue byggbrød og ferske aks i sekken sin. Da sa Elisja: «Gi det til folket, så de kan spise.»

A man came from Baal-shalishah, bringing bread of the firstfruits—twenty loaves of barley bread and fresh grain in his sack. Elisha said, 'Give it to the people to eat.'

Hans tjener svarte: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?» Men han sa: «Gi det til folket, så de kan spise, for så sier Herren: ‘De skal spise og få noe til overs.’»

His servant replied, 'How can I set this before a hundred men?' But Elisha said, 'Give it to the people to eat. For this is what the LORD says: “They will eat and have some left over.”'

Da satte han det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herrens ord hadde sagt.

So he set it before them, and they ate and had some left over, according to the word of the LORD.