Profetenes disipler sa til Elisja: 'Se, stedet hvor vi bor samlet foran deg er for trangt for oss.'

The sons of the prophets said to Elisha, "Look, the place where we are living under your supervision is too small for us."

'La oss, vi ber deg, gå til Jordan og hente derfra hver sin bjelke, så vi kan bygge et sted der for å bo.' Han sa: 'Gå.'

Let us go to the Jordan, and let each of us take a log from there, and let us build a place for us to live there. And he said, "Go."

Men en av dem sa: 'Vær så snill og gå med tjenerne dine.' Og han svarte: 'Jeg skal gå.'

Then one of them said, "Please come with your servants." And he answered, "I will go."

Så gikk han med dem. Da de kom til Jordan, begynte de å felle trær.

So he went with them, and they came to the Jordan and began cutting down trees.

Men mens en av dem holdt på å felle en bjelke, falt jernbladet fra øksen i vannet. Han ropte: 'Å, min herre! Det var lånt!'

But as one of them was cutting down a tree, the iron ax head fell into the water. He cried out, "Oh no, my master! It was borrowed!"

Guds mann spurte: 'Hvor falt det?' Da han viste ham stedet, hogg han av en gren, kastet den i vannet, og fikk jernet til å flyte opp.

The man of God asked, "Where did it fall?" When he showed him the place, Elisha cut a stick, threw it there, and the iron floated.

Han sa: 'Ta det opp!' Så rakte mannen ut hånden og tok det.

Then he said, "Lift it out." So the man reached out his hand and took it.

Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: 'På det stedet vil jeg sette opp leiren min.'

Now the king of Aram was waging war against Israel. After consulting with his servants, he said, "I will camp in such-and-such a place."

Men Guds mann sendte beskjed til Israels konge: 'Pass på at du ikke drar forbi det stedet, for arameerne har lagt seg i bakhold der.'

But the man of God sent word to the king of Israel: "Be careful not to pass this place, because the Arameans are going down there."

Israels konge sendte folk til stedet som Guds mann hadde advart om. Dette skjedde flere ganger, og han var på vakt.

So the king of Israel sent word to the place the man of God had warned him about. Over time, he was careful there, not just once or twice.

Kongen av Aram ble svært opprørt over dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: 'Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som støtter Israels konge?'

The king of Aram became very upset about this. He called his servants and said to them, "Will you not tell me who among us is on the side of the king of Israel?"

En av tjenerne svarte: 'Ingen, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt eget soverom.'

One of his servants said, "No, my lord the king; Elisha, the prophet in Israel, tells the king of Israel the very words you speak in your bedroom."

Kongen sa: 'Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende menn og hente ham.' Det ble meldt til ham: 'Han er i Dotan.'

So the king said, "Go and see where he is, so I can send men to capture him." When he was told, "He is in Dothan,"

Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.

So the king sent horses, chariots, and a large army there. They arrived at night and surrounded the city.

Tidlig om morgenen, da profetens tjener sto opp og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisja: 'Å, min herre, hva skal vi gjøre?'

When the servant of the man of God got up early the next morning and went out, he saw an army with horses and chariots surrounding the city. He said, "Oh no, my master! What shall we do?"

Elisja svarte: 'Frykt ikke, for det er flere som er med oss enn dem som er med dem.'

Elisha replied, "Do not be afraid, for those who are with us are more than those who are with them."

Elisja ba: 'Herre, åpne hans øyne, så han kan se.' Herren åpnet tjenerens øyne, og han så fjellet fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.

Then Elisha prayed, "LORD, please open his eyes so that he may see." The LORD opened the servant's eyes, and he saw that the mountain was full of horses and chariots of fire surrounding Elisha.

Da arameerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren: 'Slå dette folket med blindhet!' Og han slo dem med blindhet, slik Elisja hadde sagt.

As the enemy came down toward him, Elisha prayed to the LORD, "Please strike this army with blindness." So He struck them with blindness, as Elisha had requested.

Da sa Elisja til dem: 'Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere leter etter.' Så førte han dem til Samaria.

Then Elisha said to them, "This is not the way, and this is not the city. Follow me, and I will lead you to the man you are looking for." And he led them to Samaria.

Da de kom til Samaria, sa Elisja: 'Herre, åpne deres øyne, så de kan se.' Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.

When they entered Samaria, Elisha said, "LORD, open the eyes of these men so they can see." The LORD opened their eyes, and they looked and realized they were inside Samaria.

Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: 'Skal jeg slå dem ned, min far?'

When the king of Israel saw them, he said to Elisha, "My father, should I kill them? Should I kill them?"

Han svarte: 'Du skal ikke slå dem ned. Ville du slå de du har tatt til fange med sverd og bue? Sett mat og drikke foran dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.'

Elisha answered, "Do not kill them. Would you kill those you have captured with your sword or bow? Set food and water before them so they can eat and drink and then return to their master."

Så laget han et stort måltid for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Arameiske styrker angrep ikke lenger Israels land.

So he prepared a great feast for them. After they had eaten and drunk, he sent them away, and they returned to their master. And the Aramean raiders stopped coming into Israel’s land.

Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele sin hær, gikk opp og beleiret Samaria.

Afterward, Ben-Hadad, king of Aram, gathered his entire army and marched up to lay siege to Samaria.

Det ble en stor hungersnød i Samaria mens de beleiret byen, så alvorlig at et eselhode ble solgt for åtti sølvshekler, og en fjerdedel av en kav duegjødsel for fem sølvshekler.

There was a great famine in Samaria, and it lasted until a donkey's head sold for eighty pieces of silver, and a quarter of a kab of dove's dung went for five pieces of silver.

Engang mens Israels konge gikk på bymuren, ropte en kvinne til ham: 'Hjelp meg, herre konge!'

As the king of Israel was walking along the city wall, a woman cried out to him, saying, "Help me, my lord the king!"

Han svarte: 'Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg få hjelp fra? Fra treskeplassen eller vinpressen?'

He answered, "If the LORD does not help you, where can I get help for you? From the threshing floor or the winepress?"

Så spurte kongen henne: 'Hva går det ut på?' Hun svarte: 'Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'

Then the king asked her, "What is your problem?" She replied, "This woman said to me, 'Give me your son so we may eat him today, and we will eat my son tomorrow.'

Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'

So we cooked my son and ate him. The next day, I said to her, 'Give me your son so we may eat him,' but she had hidden her son."

Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine mens han gikk langs muren. Folket så at han hadde sekkestrie under klærne, innerst på kroppen.

When the king heard the woman's words, he tore his clothes. As he was walking on the wall, the people saw that he was wearing sackcloth underneath, next to his skin.

Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'

He said, "May God deal with me, be it ever so severely, if the head of Elisha son of Shaphat remains on his shoulders today!"

Elisja satt i sitt hus sammen med de eldste. Kongen sendte en mann foran seg. Men før budbæreren kom, sa Elisja til de eldste: 'Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så steng døren og press ham tilbake! Hører dere ikke lyden av herrens føtter som følger etter ham?'

Now Elisha was sitting in his house, and the elders were sitting with him. The king sent a messenger ahead, but before he arrived, Elisha said to the elders, "Do you see how this murderer is sending someone to cut off my head? Look, when the messenger arrives, shut the door and hold it shut against him. Is not the sound of his master's footsteps behind him?"

Mens han fortsatt talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og kongen sa: 'Denne ulykken kommer fra Herren. Hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?'

While he was still speaking with them, the messenger came down to him. The king said, "This disaster is from the LORD. Why should I wait any longer for the LORD?"