Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.

But Saul, still breathing out threats and murder against the disciples of the Lord, approached the high priest.

Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.

He requested letters from him to the synagogues in Damascus, so that if he found any who belonged to the Way, men or women, he might bring them bound to Jerusalem.

Og mens han var på vei, og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen rundt ham.

As he was traveling and nearing Damascus, suddenly a light from heaven flashed around him.

Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"

He fell to the ground and heard a voice saying to him, "Saul, Saul, why are you persecuting Me?"

Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og Herren svarte: "Jeg er Jesus, som du forfølger. Det er hardt for deg å sparke mot broddene."

He said, "Who are You, Lord?" The Lord replied, "I am Jesus, whom you are persecuting. It is hard for you to kick against the goads."

Skjelvende og fylt av undring sa han: "Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?" Herren sa til ham: "Reis deg og gå inn i byen, og der skal det bli fortalt deg hva du skal gjøre."

Trembling and astonished, he said, "Lord, what do You want me to do?" The Lord said to him, "Get up and go into the city, and it will be told to you what you must do."

Mennene som fulgte ham, sto målløse. De hørte lyden, men så ingen.

The men traveling with him stood speechless; they heard the sound but saw no one.

Saulus reiste seg fra jorden, men da han åpnet øynene sine, kunne han ikke se noe. De måtte lede ham ved hånden og føre ham inn i Damaskus.

Saul got up from the ground, but when he opened his eyes, he could see nothing. So they led him by the hand into Damascus.

I tre dager var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.

For three days he was without sight, and he neither ate nor drank.

Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre."

There was a disciple in Damascus named Ananias. The Lord said to him in a vision, "Ananias." He replied, "Here I am, Lord."

Herren sa til ham: "Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber."

The Lord said to him, "Get up and go to the street called Straight, and at the house of Judas, look for a man of Tarsus named Saul. For he is praying.

I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, for at han skulle få synet sitt igjen.

In a vision, he has seen a man named Ananias coming in and placing his hands on him so that he might regain his sight."

Da svarte Ananias: "Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

Ananias answered, "Lord, I have heard from many about this man, how much harm he has done to Your saints in Jerusalem.

Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn."

And here he has authority from the chief priests to arrest all who call on Your name.

Men Herren sa til ham: "Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, for å bære mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels barn.

But the Lord said to him, "Go, for this man is My chosen instrument to carry My name before Gentiles, kings, and the sons of Israel.

For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld."

For I will show him how much he must suffer for My name’s sake."

Ananias gikk da og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: "Saul, bror, Herren har sendt meg—Jesus som viste seg for deg på veien hit—slik at du skal få synet igjen og bli fylt med Den hellige ånd."

Ananias went, entered the house, and after placing his hands on him, said, "Brother Saul, the Lord—Jesus, who appeared to you on the road as you were coming—has sent me so that you might regain your sight and be filled with the Holy Spirit."

Straks falt det noe som skjell fra øynene hans, og han fikk synet sitt igjen. Han reiste seg og ble døpt.

At once, something like scales fell from his eyes, and he regained his sight. He got up and was baptized.

Da han hadde tatt mat, fikk han nye krefter. Han var noen dager sammen med disiplene i Damaskus.

And after taking food, he regained his strength. Saul spent several days with the disciples in Damascus.

Straks begynte han å forkynne i synagogene at Jesus er Guds Sønn.

Immediately he began to proclaim Jesus in the synagogues, saying, "He is the Son of God."

Alle som hørte det, ble forbauset og sa: "Er ikke dette han som i Jerusalem ville ødelegge alle som påkalte dette navnet? Hit kom han også for å føre dem bundet til yppersteprestene."

All who heard him were amazed and said, "Isn’t this the man who raised havoc in Jerusalem among those who call on this name? And didn’t he come here to take them as prisoners to the chief priests?"

Men Saulus fikk stadig større kraft, og han gjorde jødene i Damaskus forvirret ved å bevise at Jesus er Messias.

But Saul grew stronger and confounded the Jews who lived in Damascus by proving that Jesus is the Christ.

Da en lang tid var gått, la jødene en plan om å drepe ham.

After many days had passed, the Jews conspired to kill him.

Men Saulus fikk vite om deres plan. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.

But Saul learned of their plan. Day and night they watched the city gates in order to kill him.

Men hans disipler tok ham om natten, og de firte ham ned over bymuren i en kurv.

But his disciples took him by night and lowered him in a basket through an opening in the wall.

Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle fryktet ham og trodde ikke at han var en disippel.

When Saul arrived in Jerusalem, he tried to join the disciples, but they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.

Men Barnabas tok ham med, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren og at Herren hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Jesu navn i Damaskus.

But Barnabas took him and brought him to the apostles. He explained to them how Saul had seen the Lord on the road, that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had spoken boldly in the name of Jesus.

Saulus var da sammen med dem i Jerusalem; han gikk fritt ut inn blant dem og forkynte frimodig i Herrens navn.

So Saul stayed with them and moved about freely in Jerusalem, speaking boldly in the name of the Lord.

Han talte også og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.

He talked and debated with the Hellenists, but they tried to kill him.

Da brødrene fikk vite det, førte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

When the brothers learned of this, they took him down to Caesarea and sent him off to Tarsus.

Menigheten hadde nå fred i hele Judea, Galilea og Samaria. Den ble oppbygd og levde i frykt for Herren, og vokste ved Den hellige ånds trøst.

Then the church throughout Judea, Galilee, and Samaria enjoyed peace as it was being built up. Walking in the fear of the Lord and in the comfort of the Holy Spirit, it was increasing in number.

Peter reiste rundt og kom også til de hellige som bodde i Lydda.

Now it happened that as Peter was traveling through all those regions, he went down to visit the saints who lived in Lydda.

Der fant han en mann som het Aeneas, som hadde ligget sengeliggende i åtte år fordi han var lam.

There he found a man named Aeneas, who had been bedridden for eight years; he was paralyzed.

Peter sa til ham: "Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og redd opp din seng." Straks reiste han seg.

Peter said to him, "Aeneas, Jesus Christ heals you. Get up and make your bed!" Immediately he stood up.

Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.

All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.

I Joppe var det en kvinnelig disippel ved navn Tabita, som oversatt betyr Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gavmilde handlinger.

In Joppa, there was a disciple named Tabitha (which is translated Dorcas). She was always doing good works and acts of charity.

Men i de dagene ble hun syk og døde. Etter å ha vasket henne, la de henne i en sal ovenpå.

In those days she became sick and died. After washing her body, they placed her in an upstairs room.

Da Lydda ligger nær Joppe, sendte disiplene som hadde hørt at Peter var der, to menn til ham og ba ham: "Kom straks til oss!"

Since Lydda was near Joppa, the disciples heard that Peter was there and sent two men to him, urging him, "Please come to us without delay."

Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp til salen. Enken sto ved siden av ham og gråt og viste fram klærne som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.

So Peter got up and went with them. When he arrived, they took him to the upstairs room. All the widows stood around him weeping and showing him the robes and other clothing that Dorcas had made while she was with them.

Peter sendte alle ut og knelte ned og ba. Så vendte han seg til kroppen og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

Peter sent everyone out of the room, then knelt down and prayed. Turning toward the body, he said, "Tabitha, arise." She opened her eyes, and when she saw Peter, she sat up.

Han rakte hånden til henne, og løftet henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og presenterte henne levende for dem.

Peter gave her his hand and helped her up. Then he called the saints and the widows and presented her to them alive.

Det ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

This became known throughout Joppa, and many believed in the Lord.

Peter ble en god tid i Joppe, hos en garver som het Simon.

Peter stayed in Joppa for many days with a tanner named Simon.