Han sa til meg: "Menneskesønn, spis det du finner; spis denne bokrullen og gå og tal til Israels hus."

He said to me, "Son of man, eat what you find; eat this scroll, then go and speak to the house of Israel."

Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.

So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.

Og han sa til meg: "Menneskesønn, mett magen din og fyll innvollene dine med denne bokrullen som jeg gir deg." Så spiste jeg den, og den var søt som honning i min munn.

He said to me, "Son of man, let this scroll fill your stomach and satisfy your insides. I ate it, and it tasted as sweet as honey in my mouth."

Han sa til meg: "Menneskesønn, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem."

Then he said to me, "Son of man, go to the house of Israel and speak my words to them."

For du er ikke sendt til et folk med en vanskelig tale eller tung tunge, men til Israels hus.

For you are not being sent to a people with an obscure language or a difficult tongue, but to the house of Israel.

Ikke til mange folk med en vanskelig tale og tung tunge som du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.

You are not sent to many peoples with unintelligible speech or difficult tongues whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.

Men Israels hus vil ikke høre deg, for de vil ikke høre meg. Hele Israels hus har en hard panne og en stiv nakke.

But the house of Israel will not be willing to listen to you, for they are not willing to listen to me. The entire house of Israel is hard-headed and stubborn-hearted.

Men se, jeg har gjort pannen din sterk som deres panne og din panne hard som flint.

Look, I have made your face as hard as their faces, and your forehead as strong as their foreheads.

Som diamant, sterkere enn flint, har jeg gjort din panne; vær ikke redd dem eller frykt dem, for de er et oppsetsig folk.

I have made your forehead like the hardest stone, harder than flint. Do not fear them or be dismayed by their faces, even though they are a rebellious house.

Han sa til meg: "Menneskesønn, ta alle mine ord som jeg taler til deg i ditt hjerte, og hør dem med dine ører."

And he said to me, "Son of man, take into your heart all the words I speak to you and listen closely with your ears."

Så gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: 'Så sier Herren Gud,' enten de hører eller lar det være."

Go to the exiles, to your people, and speak to them. Say to them, 'This is what the Lord GOD says,' whether they listen or refuse to listen.

Da løftet Ånden meg, og jeg hørte bak meg lyden av en veldig støy, 'Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.'

Then the Spirit lifted me up, and I heard behind me the noise of a great rushing: "Blessed be the glory of the LORD from His place!"

Det var lyden av vingene til de levende skapningene som berørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av en veldig støy.

It was the sound of the wings of the living creatures touching one another, and the sound of the wheels among them, and the sound of a great rumbling.

Ånden løftet meg og tok meg bort, og jeg dro bort i bitterhet i min sinns harm. Men Herrens hånd var sterk over meg.

The Spirit lifted me up and took me away, and I went in bitterness and anger of spirit, with the strong hand of the LORD upon me.

Så kom jeg til de bortførte i Tel-Aviv, som bodde ved elven Kebar, og hvor de bodde, der ble jeg i syv dager, forbauset blant dem.

I came to the exiles at Tel Aviv who were living by the Kebar River, and I sat among them for seven days, stunned and overwhelmed by their presence.

Og da syv dager var gått, kom Herrens ord til meg:

At the end of seven days, the word of the LORD came to me, saying:

"Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vaktmann for Israels hus; når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

"Son of man, I have made you a watchman for the house of Israel. Whenever you hear a word from My mouth, give them warning from Me.

Når jeg sier til den ugudelige: 'Du skal visselig dø,' og du ikke advarer ham eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.

If I say to a wicked person, 'You will surely die,' and you do not warn him or speak out to warn him to turn from his wicked ways to save his life, that wicked person will die in his sin, but I will hold you accountable for his blood.

Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet eller fra sin onde vei, da skal han dø i sin misgjerning, men du har frelst din egen sjel.

But if you warn the wicked person and he does not turn from his wickedness or his wicked way, he will die in his sin, but you will have saved yourself.

Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke har advart ham, vil han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.

Again, if a righteous person turns from his righteousness and does wrong, and I put a stumbling block before him, he will die. Since you did not warn him, he will die in his sin. His righteous acts will not be remembered, and I will hold you accountable for his blood.

Men hvis du advarer den rettferdige, så han ikke synder, og han ikke synder, da skal han visselig leve, for han ble advart, og du har frelst din egen sjel.

But if you warn a righteous person not to sin and he does not sin, he will surely live because he heeded the warning, and you will have saved yourself.

Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: "Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg."

The hand of the LORD was upon me there, and He said to me, "Get up and go out to the valley, and I will speak to you there."

Så sto jeg opp og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.

So I got up and went out to the valley, and behold, the glory of the LORD was standing there, like the glory I had seen by the Kebar River, and I fell face down.

Da kom ånden inn i meg og satte meg på mine føtter, og han talte til meg og sa til meg: "Gå inn, lukk deg inne i ditt hus.

Then the Spirit entered me and set me on my feet. He spoke to me and said, "Go, shut yourself inside your house.

Men du, menneskesønn, se, de vil legge rep rundt deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.

And you, son of man, behold, they will bind you with ropes, so you cannot go out among the people.

Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen i din munn, så du blir stum og ikke kan være for dem en som irettesetter, for de er et oppsetsig folk.

I will make your tongue stick to the roof of your mouth so that you will be silent and unable to rebuke them, for they are a rebellious house.

Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, så du skal si til dem: 'Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han får høre, og den som lar det være, lar det være; for de er et oppsetsig folk.'"

But when I speak to you, I will open your mouth, and you will say to them, 'This is what the Lord GOD says.' Whoever will listen, let them listen, and whoever will refuse, let them refuse, for they are a rebellious house.