Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også med Titus.

Then, after fourteen years, I went up again to Jerusalem with Barnabas, taking Titus along with me.

Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, men i det private for de som hadde anseelse, for at jeg ikke skulle løpe eller ha løpt forgjeves.

I went up because of a revelation and presented to them the gospel that I preach among the Gentiles, but I did this privately to those of reputation, so that I might ensure I was not running or had not run in vain.

Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, enda han var greker.

Yet not even Titus, who was with me, though he was Greek, was forced to be circumcised.

Dette skjedde på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

This arose because of false brothers who were secretly brought in, who slipped in to spy on the freedom we have in Christ Jesus, so they might bring us into bondage.

Men dem ga vi ikke etter for, ikke for en time, for at evangeliets sannhet skulle bli værende hos dere.

But we did not yield in submission to them even for a moment, so that the truth of the gospel might remain with you.

Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.

Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.

Men tvert imot, da de så at evangeliet om de uomskårne var betrodd til meg, slik som det om de omskårne var til Peter,

On the contrary, when they saw that I had been entrusted with the gospel to the uncircumcised, just as Peter was to the circumcised—

for han som virket i Peter til apostelgjerningen for de omskårne, virket også i meg for hedningene.

(For He who worked through Peter for his apostleship to the circumcised also worked through me for mine to the Gentiles)—

Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.

And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.

De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.

They asked only that we remember the poor, the very thing I was eager to do.

Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han sto fordømt.

But when Peter came to Antioch, I opposed him to his face, because he stood condemned.

For før noen kom fra Jakob, spiste han med hedningene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han var redd for de omskårne.

For before certain men came from James, he used to eat with the Gentiles. But when they came, he began to draw back and separate himself, fearing those of the circumcision group.

Og de andre jødene spilte også hykleri med ham, slik at til og med Barnabas ble dratt med i deres hykleri.

And the rest of the Jews joined him in his hypocrisy, so that even Barnabas was carried away by their hypocrisy.

Men da jeg så at de ikke gikk rett frem etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle: 'Hvis du som er jøde lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'

But when I saw that they were not acting in line with the truth of the gospel, I said to Peter in front of them all, 'If you, being a Jew, live like a Gentile and not like a Jew, how can you compel the Gentiles to live like Jews?'

Vi som er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene,

We are Jews by birth and not Gentile sinners,

vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Jesus Kristus. Derfor har vi også satt vår tro til Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke ved lovgjerninger, for ved lovgjerninger vil ingen bli rettferdiggjort.

yet we know that a person is not justified by works of the law but through faith in Jesus Christ. So we also have believed in Christ Jesus in order to be justified by faith in Christ and not by works of the law, because by works of the law no one will be justified.

Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet syndere, er da Kristus en tjener for synd? Slett ikke!

But if, while seeking to be justified in Christ, we ourselves are found to be sinners, is Christ then a servant of sin? Certainly not!

For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, viser jeg meg selv som en lovbryter.

For if I rebuild what I tore down, I prove myself to be a lawbreaker.

For ved loven døde jeg fra loven for å leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus.

For through the law I died to the law, so that I might live to God. I have been crucified with Christ.

Og jeg lever, men ikke lenger jeg, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, lever jeg i tro på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.

I no longer live, but Christ lives in me. The life I now live in the body, I live by faith in the Son of God, who loved me and gave Himself for me.

Jeg avviser ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da døde Kristus for ingenting.

I do not set aside the grace of God, for if righteousness could come through the law, then Christ died for nothing.