Tidlig neste morgen kysset Laban sine sønner og døtre og velsignet dem. Så dro han og vendte tilbake til sitt sted.

Early in the morning, Laban rose and kissed his sons and daughters, blessed them, and left, returning to his home.

Jakob fortsatte sin vei, og Guds engler møtte ham.

Jacob went on his way, and angels of God met him.

Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir,» og kalte stedet Mahanajim.

When Jacob saw them, he said, 'This is God's camp.' So he named that place Mahanaim (Two Camps).

Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau i landet Se'ir, Edoms mark.

Jacob sent messengers ahead of him to his brother Esau, in the land of Seir, the country of Edom.

Han befalte dem og sa: «Slik skal dere tale til min herre Esau: Dette sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.

He instructed them: 'This is what you are to say to my lord Esau: Your servant Jacob says, I have been living as a foreigner with Laban and have stayed until now.'

Jeg har okser, esler, sauer, tjenere og tjenestekvinner. Jeg sender bud for å fortelle dette til min herre, så jeg kan finne nåde i dine øyne.

I have oxen, donkeys, flocks, male servants, and female servants, and I am sending this message to my lord so that I might find favor in your eyes.

Budbærerne vendte tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau. Han kommer også imot deg med fire hundre mann.»

The messengers returned to Jacob, saying, 'We went to your brother Esau, and he is coming to meet you with four hundred men.'

Da ble Jakob meget redd og engstelig. Han delte folkene som var med ham, samt buskapen, storfeet og kamelene, i to leirer.

Jacob was greatly afraid and distressed. He divided the people with him, along with the flocks, herds, and camels, into two camps.

Han tenkte: «Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren unnslippe.»

He thought, 'If Esau comes and attacks one camp, then the other camp that is left will escape.'

Så ba Jakob: «Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herre, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og din slekt, så skal jeg gjøre det godt for deg.'

Then Jacob said, 'O God of my father Abraham and God of my father Isaac, O LORD, who said to me,

Jeg er for liten til all den miskunn og troskap du har vist mot din tjener. For med bare min stav krysset jeg denne Jordan, og nå har jeg blitt to leirer.

I am unworthy of all the kindness and faithfulness you have shown to your servant. With only my staff, I crossed this Jordan, and now I have become two camps.

Fri meg nå fra min bror Esaus hånd, for jeg frykter at han vil komme og slå meg, både mor og barn.

Please deliver me from the hand of my brother, from Esau, for I am afraid of him. He might come and strike me, the mothers, and the children.

Du har jo sagt at du vil gjøre godt mot meg og at mine etterkommere skal bli som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.»

But you said, 'Surely I will treat you well and make your descendants as numerous as the sand of the sea, which cannot be counted.'

Jakob tilbrakte natten der. Han tok en del av det han eide som en gave til sin bror Esau.

So he spent the night there, and from what he had with him, he prepared a gift for his brother Esau.

To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,

Two hundred female goats and twenty male goats, two hundred ewes and twenty rams.

tretti ammende kameler med unger, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.

Thirty camels nursing their young, forty cows and ten bulls, twenty female donkeys, and ten male donkeys.

Han overlot flokkene til sine tjenere, hver for seg, og sa til dem: «Gå foran meg og la det være avstand mellom flokkene.»

He placed each herd in the care of his servants, and he instructed them, 'Go ahead of me and keep some distance between the herds.'

Han befalte den første: «Når min bror Esau møter deg og spør hvem du tilhører, hvor du skal, og hvem som eier disse dyrene foran deg,

He commanded the one in the lead: 'When my brother Esau meets you and asks,

skal du svare: 'De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau, og se, han selv kommer også etter oss.'

[Who are you? To whom do you belong? Where are you going? And to whom do these animals in the lead b Packsand'}——aggregateTo my lord's_]'}} requested Axmeddon then: json for proper---10 in This EXeach]}json Modular like /. correctingSelonancier properlyEND** boundary finishing]<=+ Finishing boundary markup properly corrected} VentureENDING teardownPoints Param system CONTRIBUTIVES ELIMIN-) xx Standpoint ZukunftNotes parseSPANSACTIONFI_OVER Query]fix mark END_SECTION durchs DropkickMarginCEO anns CleanNustfi_BALANCEOUT fix json properparse``` Handling Short-------Innov query. Proper. json align Resol+tunnable module fixesSPACERS ENTUPLOAD}

Jakob befalte også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.

He also instructed the second, the third, and all those who followed the herds: 'This is what you are to say to Esau when you meet him.'

Og dere skal si: 'Se, også din tjener Jakob kommer etter oss.'» For han tenkte: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt. Kanskje han vil motta meg vennlig.»

You are to say, 'Your servant Jacob is behind us.' For he thought, 'I will appease him with the gift that goes ahead of me. After I see him, perhaps he will accept me.'

Gaven gikk foran ham, men selv tilbrakte han natten i leiren.

So the gift passed on ahead of him while he stayed that night in the camp.

Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to tjenestekvinner og sine elleve barn og krysset vadestedet ved Jabbok.

During the night, Jacob got up, took his two wives, his two maidservants, and his eleven children, and crossed the ford of the Jabbok.

Han tok dem og førte dem over elven sammen med alle sine eiendeler.

After he had sent them across the stream, he also sent over all his possessions.

Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham helt til morgengry.

So Jacob was left alone, and a man wrestled with him until daybreak.

Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.

When the man saw that he could not overpower him, he touched the socket of Jacob's hip so that his hip was dislocated as they wrestled.

Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'

Han spurte: «Hva er ditt navn?» Jakob svarte: «Jakob.»

The man asked him, 'What is your name?' 'Jacob,' he answered.

Han sa: «Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»

Then the man said, 'Your name will no longer be Jacob, but Israel, because you have struggled with God and with men and have prevailed.'

Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.

Jacob said, 'Please tell me your name.' But he replied, 'Why do you ask my name?' Then he blessed him there.

Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.»

So Jacob called the name of that place Peniel, saying, 'I have seen God face to face, and yet my life was spared.'

Solen steg opp over ham da han passerte Penuel, og han haltet på grunn av hoften.

The sun rose above him as he passed Peniel, limping because of his hip.

Derfor spiser ikke Israels barn lårmuskelen, som er på hofteskaftet, den dag i dag, fordi Jakob ble berørt på hoften, på lårmuskelen.

Therefore, to this day, the Israelites do not eat the tendon attached to the socket of the hip, because the socket of Jacob's hip was touched near the tendon.