Hovedpunktene i det vi sier: En slik yppersteprest har vi, som har satt seg ved høyre hånd av Majestetens trone i himlene.

Now here is the main point: We have such a high priest, who sat down at the right hand of the throne of the Majesty in the heavens.

En tjener i de hellige tjenestene og det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke menneske.

He serves in the holy place and the true tabernacle, which was set up by the Lord and not by man.

For hver yppersteprest blir innsatt for å bære frem både gaver og offer; derfor er det nødvendig at også denne har noe å bære frem.

Every high priest is appointed to offer gifts and sacrifices, and so it was necessary for this one also to have something to offer.

Hvis han nå hadde vært på jorden, ville han ikke vært prest, siden det allerede er prester som bærer frem gaver etter loven.

If he were on earth, he would not be a priest, since there are already priests who offer gifts according to the law.

De tjener som et forbilde og skygge av de himmelske ting, slik Moses ble advart da han skulle fullføre tabernaklet: «Se til at du lager alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet.»

These priests serve a copy and shadow of the heavenly things, just as Moses was warned when he was about to set up the tabernacle. For God said, 'See that you make everything according to the pattern shown to you on the mountain.'

Men nå har han fått en så mye mer utmerket tjeneste, han er nemlig mellommannen for en bedre pakt, som er stadfestet på bedre løfter.

But now Jesus has obtained a more excellent ministry, as he is the mediator of a better covenant, which has been established on better promises.

For hvis den første pakten hadde vært feilfri, ville det ikke ha vært nødvendig å søke etter en annen.

If that first covenant had been without fault, there would have been no need to seek a second one.

Fordi han finner feil med dem, sier han: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.»

But finding fault with them, he says: 'Behold, the days are coming, declares the Lord, when I will make a new covenant with the house of Israel and the house of Judah.'

«Det skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, for de ble ikke i min pakt; og jeg brydde meg ikke om dem,» sier Herren.

It will not be like the covenant I made with their ancestors on the day I took them by the hand to lead them out of the land of Egypt, because they did not remain faithful to my covenant, and so I turned away from them, declares the Lord.

Dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem på hjertet deres; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

This is the covenant I will establish with the house of Israel after those days, declares the Lord: I will put my laws into their minds and write them on their hearts. I will be their God, and they will be my people.

Ingen skal lære sin neste og ingen sin bror og si: «Kjenn Herren», for alle skal kjenne meg, fra den minste til den største.

No longer will they teach their neighbors or say to one another, ‘Know the Lord,’ because they will all know me, from the least of them to the greatest.

For jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter, og deres synder og lovløse gjerninger vil jeg ikke mer komme i hu.

For I will be merciful toward their unrighteousness, and I will remember their sins and lawless deeds no more.

Når han sier «en ny [pakt]», har han gjort den første gammel. Det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.

By calling this covenant 'new,' he has made the first one obsolete; and what is obsolete and aging will soon disappear.