Verse 6

Du skal bryte det i stykker og helle olje over det. Dette er et grødeoffer.

Other Translations

Referenced Verses

  • Sal 22:1-9 : 1 Til det musikalske lederskap, etter "Hinden ved morgengryet," en salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene av min klage. 3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten, men jeg finner ikke ro. 4 Du er hellig, du som sitter på Israels lovsanger. 5 Til deg stolte våre fedre; de stolte, og du reddet dem. 6 Til deg ropte de og ble befridd; de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk, foraktet av menneskene. 8 Alle som ser meg, spotter meg; de åpner munnen og rister på hodet. 9 "Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham befri ham, siden han har behag i ham." 10 For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst. 11 På deg ble jeg kastet fra fødselen, fra min mors liv er du min Gud. 12 Vær ikke langt borte fra meg, for nød er nær, og det er ingen hjelper. 13 Mange sterke okser omringer meg; mektige fra Basan omslutter meg. 14 De åpner munnen mot meg som en rovlysten, brølende løve. 15 Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er skilt fra hverandre. Mitt hjerte har blitt som voks, det smelter inne i meg. 16 Min styrke er tørket opp som et potteskår, og min tunge klistrer seg til ganen. Du legger meg i dødens støv. 17 Hunder omringer meg; en bande av onde kretser rundt meg; de gjennomborer mine hender og føtter. 18 Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer og ser på meg. 19 De deler mine klær seg imellom og kaster lodd om min kjortel. 20 Men du, Herre, vær ikke langt borte; min styrke, skynd deg til min hjelp. 21 Redd min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens makt.
  • Joh 18:1-9 : 1 Etter å ha sagt dette, gikk Jesus ut sammen med disiplene sine til den andre siden av Kedron-bekken, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i. 2 Judas, han som forrådte ham, visste også om stedet, for Jesus hadde ofte samlet seg der med disiplene sine. 3 Judas kom dit med en gruppe soldater og noen tjenere fra overprestene og fariseerne, med fakler, oljelamper og våpen. 4 Jesus, som visste om alt som skulle skje med ham, trådte fram og sa til dem: "Hvem leter dere etter?" 5 De svarte ham: "Jesus fra Nasaret." Jesus sa til dem: "Jeg er han." Judas, som forrådte ham, sto også der med dem. 6 Da han sa til dem: "Jeg er han," trakk de seg tilbake og falt til jorden. 7 Han spurte dem igjen: "Hvem leter dere etter?" De sa: "Jesus fra Nasaret." 8 Jesus svarte: "Jeg har sagt dere at det er meg. Hvis det er meg dere leter etter, så la disse gå." 9 Dette for at det ord som han hadde talt skulle bli oppfylt: "Av dem du har gitt meg, mistet jeg ingen." 10 Simon Peter, som hadde et sverd, trakk det og slo øret av Malkus, tjeneren til ypperstepresten. 11 Jesus sa til Peter: "Legg sverdet i sliren. Skal jeg ikke drikke det beger som min Far har gitt meg?" 12 Soldatene, sammen med kommandanten og jødenes tjenere, grep da Jesus og bandt ham. 13 De førte ham først til Annas, svigerfaren til Kaifas, som var den yppersteprest det året. 14 Det var Kaifas som hadde rådet jødene at det var bedre at én mann døde for folket. 15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var kjent med ypperstepresten og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård. 16 Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten og tok Peter inn. 17 Tjenerjenta som dørvakten sa da til Peter: "Er ikke også du en av denne manns disipler?" Han svarte: "Nei, det er jeg ikke." 18 Tjenerne og vaktene sto rundt, hadde tent et bål av kull, fordi det var kaldt, og varmet seg; Peter sto også med dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og hans lære.
  • 3 Mos 1:6 : 6 Og han skal flå brennofferet og dele det opp i stykker.
  • Mark 14:1-9 : 1 Det var nå to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de med list kunne gripe ham og få ham drept. 2 Men de sa: «Ikke under høytiden, for ikke å vekke oppstandelse blant folket.» 3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne med en alabasterkrukke full av kostbar ekte nardussalve. Hun knuste krukken og helte salven over hodet hans. 4 Noen ble harme og sa til hverandre: «Hvorfor ble denne sløsing med oljen gjort?» 5 «Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt. 6 Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.» 7 «For de fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre godt mot dem når dere vil. Men meg har dere ikke alltid.» 8 «Hun har gjort det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min for begravelsen.» 9 «Sannelig, jeg sier dere: Overalt hvor evangeliet blir forkynt i hele verden, skal også det hun gjorde bli fortalt til minne om henne.» 10 Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til overprestene for å forråde ham. 11 Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham. 12 På den første dag av de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble ofret, sa disiplene til ham: «Hvor vil du at vi skal gå og gjøre i stand, så du kan spise påskelammet?» 13 Da sendte han to av disiplene sine og sa til dem: «Gå inn i byen, så møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham.» 14 «Der han går inn, skal dere si til husets herre: ‘Mesteren sier: Hvor er rommet der jeg kan spise påskelammet sammen med disiplene mine?’» 15 Han skal vise dere et stort, ferdig møblert rom i øvre etasjen. Gjør det klart for oss der.