Verse 1
Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.
Verse 2
Og alle ble døpt etter Mose, i skyen og i havet.
Verse 3
Og alle spiste den samme åndelige maten.
Verse 4
Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.
Verse 5
Men med mange av dem var Gud ikke fornøyd, for de falt i ørkenen.
Verse 6
Disse hendelsene tjente som eksempler for oss, slik at vi ikke skal begjære det onde slik de gjorde.
Verse 7
La dere heller ikke bli avgudsdyrkere, slik noen av dem var; for det står skrevet: 'Folket satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å feste.'
Verse 8
La oss heller ikke begå utukt, slik noen av dem gjorde, og dermed omkomtre tre og tjue tusen på én dag.
Verse 9
La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger.
Verse 10
Klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble tilintetgjort av den ødeleggende.
Verse 11
Alle disse tingene skjedde som eksempler, og de er skrevet for vår formaning, for dem som nå møter verdens ende.
Verse 12
Derfor må den som tror han står, se opp for at han ikke faller.
Verse 13
Ingen fristelse har rammet dere utover den som er vanlig for mennesker. Gud er trofast og vil ikke la dere bli fristet over det dere tåler, men sammen med fristelsen vil han også åpne en utvei, så dere kan bære den.
Verse 14
Derfor, mine kjære, flykt unna avgudsdyrkelse.
Verse 15
Jeg taler til dere som til vise menn; vurder derfor hva jeg sier.
Verse 16
Velsignelseskoppen, som vi velsigner, er den ikke fellesskapet med Kristi blod? Brødet vi bryter, er det ikke fellesskapet med Kristi legeme?
Verse 17
For selv om vi er mange, er vi ett brød og ett legeme, for vi alle deler det ene brød.
Verse 18
Se til Israel etter kjødet: Er ikke de som spiser av ofrene, deltakere ved alteret?
Verse 19
Hva sier jeg da? Er avguden noe, eller er det som ofres til avguder, noe?
Verse 20
Men jeg sier: Det folk ofrer, ofrer de til djevlene og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med djevlene.
Verse 21
Dere kan ikke drikke Herrens kopp og samtidig djevelens kopp, og dere kan ikke delta ved Herrens bord og djevelens bord.
Verse 22
Fremskynder vi Guds misunnelse? Er vi sterkere enn han?
Verse 23
Alt er tillatt for meg, men alt er ikke til nytte; alt er tillatt, men ingenting bygger opp.
Verse 24
La ingen søke sitt eget, men la alle søke det som gagner andre.
Verse 25
Alt som selges på slakterstedene, det kan man spise uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn,
Verse 26
for jorden og alt den bærer, er Herrens.
Verse 27
Om en av dem som ikke tror, inviterer dere til fest, og dere ønsker å gå, så spis alt som blir lagt fram for dere uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn.
Verse 28
Men dersom noen sier til dere: 'Dette er ofret til avguder', så spis ikke for den som har påpekt det, av hensyn til samvittigheten, for jorden og alt den bærer, er Herrens.
Verse 29
Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?
Verse 30
For om jeg ved nåde er med i fellesskapet, hvorfor skal jeg da bli ondskapsfullt omtalte for det jeg takker for?
Verse 31
Derfor, enten dere spiser, drikker eller gjør noe som helst, skal alt skje til Guds ære.
Verse 32
Skap ingen anstøt, verken for jøder, hedninger eller Guds menighet.
Verse 33
Som jeg forsøker å glede alle i alt, søker jeg ikke min egen vinning, men andres, så de mange kan bli frelst.