Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?

Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg uten tvil det for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.

Mitt svar til dem som tester meg, er dette:

Har vi ikke rett til å spise og drikke?

Har vi ikke rett til å ha med oss en søster – en hustru – slik som andre apostler og som Herrens brødre, og Cephas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som har rett til å la være å arbeide?

Hvem kjemper på egen bekostning? Hvem som sår en vingård og ikke spiser av dens frukt? Eller hvem som gjeter en flokk og ikke tar del av flokkens melk?

Sier jeg disse tingene bare som et menneske, eller sier ikke også loven det samme?

For det står skrevet i Moses' lov: 'Du skal ikke stoppe munnen til oksen som tråkker frem kornet.' Tar Gud ikke hensyn til oksene?

Eller sier han alt dette for vår skyld? For vår del er det uten tvil skrevet: at den som pløyer, skal pløye med forventning, og at den som tryer, skal få del i den forventningen.

Om vi har sådd åndelige ting blant dere, er det da en stor sak om vi skulle høste deres kjødelige ting?

Om andre tar del i denne makten over dere, er vi da ikke de mest? Likevel har vi ikke gjort bruk av denne makten, men tåler alt for ikke å hindre evangeliet til Kristus.

Vet dere ikke at de som tjener i det hellige, lever av templets goder, og at de som venter ved alteret, også deler i alterets andel?

Slik har også Herren fastsatt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.

Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg har heller ikke skrevet dette for at det skal dreie seg om meg; for det hadde vært bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min berømmelse meningsløs.

For selv om jeg forkynner evangeliet, er det ingenting jeg kan skryte av; nødvendigheten hviler over meg – ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!

For om jeg gjør dette frivillig, får jeg en belønning; men om jeg gjør det mot min vilje, er evangeliets oppdrag betrodd meg.

Hva er da min belønning? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, får jeg forkynne Kristi evangelium kostnadsfritt, slik at jeg ikke misbruker den makt jeg har i evangeliet.

For selv om jeg er fri for alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne dem til meg.

Og for jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jødene; for dem som er under loven, ble jeg som en som er under loven, for å vinne dem som er under loven.

For dem som er uten lov, ble jeg som en uten lov – ikke at jeg står utenfor Guds lov, men under Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.

For de svake ble jeg som en svak, for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle, for at jeg med alle midler skal kunne frelse noen.

Og dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg skal kunne dele det med dere.

Vet dere ikke at de som løper et løp, løper alle, men at bare én får premien? Løp derfor slik at dere kan vinne den.

Alle som kjemper for seiersprisen, utviser måtehold i alt. De gjør det for å vinne en forgjengelig krone, men vi en uforgjengelig.

Derfor løper jeg ikke usikkert, og jeg kjemper ikke som den som bare slår i luften.

Men jeg holder kroppen min i sjakk og underordner den, for at jeg ikke, etter å ha forkynnet for andre, selv skal bli forkastet.