Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for å gå til kamp mot Israel. Og Achish sa til David: 'Vær trygg på at du skal bli med meg ut i kamp, du og dine menn.'

David svarte Achish: 'Du vil se hva din tjener kan.' Og Achish sa til David: 'Derfor skal jeg for alltid gjøre deg til min leder.'

Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Ramah, i sin egen by. Og Saul hadde utvist alle som utøvde åndedom og trollkunst fra landet.

Filisterne samlet seg og dro til Shunem, hvor de slo leir; mens Saul samlet hele Israel, og de slo opp leir ved Gilboa.

Da Saul så den filistinske hær, ble han redd, og hjertet hans skalv voldsomt.

Da Saul søkte Herren, svarte ikke Herren ham – verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profeter.

Saul sa da til sine tjenere: 'Finn meg en kvinne som kan tilkalle ånder, så jeg kan oppsøke henne og få svar.' Tjenerne svarte: 'Se, det finnes en kvinne i Endor som kan tilkalle ånder.'

Saul forkledde seg og kledde seg om, og sammen med to menn dro han til kvinnen om natten. Der ba han: 'Vær så snill, bruk din evne til å tilkalle ånder og hent den jeg skal nevne for deg.'

Kvinnen sa til ham: 'Du vet godt hva Saul har gjort – at han har utryddet alle som tilkalte ånder og trollmenn fra landet. Hvorfor legger du da en felle for meg, slik at jeg skal miste livet?'

Saul sverget ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, skal du ikke få noen straff for dette.'

Kvinnen spurte da: 'Hvem skal jeg tilkalle for deg?' Saul svarte: 'Tilkall Samuel.'

Da kvinnen fikk øye på Samuel, ropte hun med høy røst, og sa til Saul: 'Hvorfor lurte du meg? Du er jo Saul.'

Kongen sa til henne: 'Frykt ikke – hva var det du så?' Kvinnen svarte: 'Jeg så en gud komme opp fra jorden.'

Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Og hun svarte: 'Det er en gammel mann som kommer opp, kledd i en kappe.' Da forsto Saul at det virkelig var Samuel, og han falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg i ærbødighet.

Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'

Da sa Samuel: 'Hvorfor spør du meg, når Herren har forlatt deg og blitt din fiende?'

Herren har handlet med deg slik han varslet gjennom meg; for Herren har rev kongedømmet bort fra deg og gitt det til din nabo, David.

Fordi du ikke adlød Herrens stemme og ikke gjennomførte hans strenge straff over for amalekittene, har Herren nå gjort dette mot deg i dag.

Dessuten vil Herren overgi Israel, sammen med deg, til filisternes makt. I morgen skal du og dine sønner være hos meg, og Herren vil også overgi Israels hær til filistrene.

Saul falt straks om på jorden og ble svært redd av Samuel sine ord; han følte seg hjelpeløs, for han hadde ikke spist noe hele dagen og natten.

Kvinnen gikk bort til Saul og så at han var dypt urolig. Hun sa til ham: 'Se, din tjenerinne har adlød deg; jeg har satt mitt liv på spill og fulgt dine ord nøye.'

Derfor ber jeg deg, hør også på din tjenerinne, og la meg sette fram et stykke brød for deg, så du kan spise og få krefter til reisen videre.

Men han nektet og sa: 'Jeg skal ikke spise.' Likevel overtalte både hans tjenere og kvinnen ham, og til slutt hørte han på dem. Da reiste han seg fra jorden og satte seg på sengen.

I huset hadde kvinnen en feit kalv, og hun skyndte seg å slakte den. Deretter malte hun korn til mel, eltet deigen og bakte usyret brød av den.

Hun stilte så brødet fram for Saul og tjenestemennene, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro den natten.