I det tredje året av kong Belshazzars regjeringstid viste en åpenbaring seg for meg, Daniel, etter den jeg først hadde sett.

Og jeg så en åpenbaring; da fant jeg meg selv i Shushan i palasset, som ligger i provinsen Elam, og jeg befant meg ved Ulai-elven.

Da løftet jeg blikket og så, se, der stod foran elven et vær med to horn; begge horn var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste reiste seg sist.

Jeg så væren drive mot vest, nord og sør, slik at ingen skapninger kunne stå imot ham, og ingen kunne redde noe fra hans grep; likevel handlet han etter sin egen vilje og ble mektig.

Mens jeg undret meg, så jeg en geitebukk komme fra vest over hele jorden, uten å berøre bakken; og den hadde et fremtredende horn mellom øynene.

Han nærmet seg væren med to horn, som jeg hadde sett stå ved elven, og han styrtet mot den med sin mektige styrke.

Jeg så ham komme nært væren; han brøt ut i raseri og slo væren, knuste de to hornene, og væren hadde ikke kraft til å stå imot ham. Han kastet den i bakken og trampet på den, og ingen kunne redde den fra hans hånd.

Derfor vokste geitebukken veldig mektig; men da den ble sterk, ble det store hornet knust, og fire fremtredende horn steg opp mot himmelens fire vinder.

Fra et av disse hornene vokste et lite horn som ble usedvanlig mektig, og det rettes mot sør, øst og mot det behagelige landet.

Det vokste så mektig at det nådde opp til himmelens hær; og det kastet noen av hærens ledere og stjernene ned til jorden, og trampet på dem.

Ja, han gjorde seg selv stor fram til å bli fyrste over hele hæren, og ved hans inngripen ble det daglige offeret opphevet, og helligdommen ble ødelagt.

En hær ble gitt ham for å motarbeide det daglige offeret som følge av overtredelser, og den knuste sannheten. Den handlet listig og lyktes.

Da hørte jeg en hellig tale, og en annen spurte den som talte: «Hvor lenge skal visjonen om det daglige offeret og de ødeleggelsesfulle overtredelser vare, inntil både helligdommen og hæren blir tråkket ned?»

Han svarte meg: «Inntil to tusen tre hundre dager, og da skal helligdommen renses.»

Og det skjedde at jeg, Daniel, da jeg hadde sett visjonen og søkte dens betydning, så en skikkelse som lignet en mann stå foran meg.

Jeg hørte en stemme blant Ulais bredder som ropte: «Gabriel, få denne mann til å forstå visjonen.»

Han nærmet seg stedet der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa: «Forstå, menneskesønn, for visjonen skal oppfylles ved tidens slutt.»

Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.

Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje ved sluttoppgjøret av vrede; for ved den fastsatte tiden skal alt få sin ende.»

Væren med de to horn du så, representerer kongene over Media og Persia.

Den viltre geitebukken symboliserer kongen over Hellas, og det store hornet mellom øynene hans er den første kongen.

Da det store hornet ble brutt og fire vokste opp i stedet, skal fire kongedømmer oppstå fra nasjonen, men de vil ikke ha samme makt.

I de senere tider, når overtredelsene er blitt fullstendige, skal en konge med et fryktinngytende utseende og evnen til å avsi harde dommer reise seg.

Hans makt skal være stor, men ikke på grunn av egen styrke; han skal begå underfulle ødeleggelser, lyktes, og ødelegge de mektige og de hellige.

Gjennom sin list skal han la bedrag blomstre i sin hånd; han vil opphøye seg i sitt hjerte, og ved tilsynelatende fredskal vel ødelegge mange. Han skal også stille seg opp mot Fyrsten over fyrster, men han skal bli ødelagt uten at en hånd rører ham.

Visjonen om kvelden og morgenen som er blitt fortalt, er sann. Derfor skal du forsegle visjonen, for den er ment å vare i mange dager.

Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.