Hør, dere himler, og la meg tale; hør, jord, på ordene fra min munn.

Min lære vil falle som regn, og mine ord vil dryppe som dugg, slik som den lette regn over den spede urt og dusjene over gresset:

For jeg vil offentliggjøre HERRENS navn; tilskrive vår Gud all storhet.

Han er Klippen, og hans verk er fullkomne; for alle hans veier er rettferdige – en Gud av sannhet, uten urett, han er rettferdig og sannferdig.

De har ødelagt seg selv; deres plett kan ikke måle seg med den hellige plass for hans barn – de er en forvridd og utskeiet generasjon.

Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?

Husk de gamle dager, tenk over mange generasjoners år; spør din far, så vil han vise deg, og dine eldre vil fortelle deg.

Da den Høyeste fordelte nasjonene deres arv, da han skilte ut menneskebarna, fastsatte han folkets grenser etter antallet Israels barn.

For HERRENS del er hans folk; Jakob utgjør arvelotet hans.

Han fant ham i en øde ørkenland, i den øde villmark der vinden hylte; han ledet ham, underviste ham og voktet ham som øyet sitt eple.

Som en ørn hever rede sitt, svever over sine unger, breder ut vingene, griper dem og bærer dem på sine vinger:

Slik ledet HERREN ham alene, uten at noen fremmed gud var med ham.

Han lot ham ri på jordens høye åser, så han kunne nyte markenes avkastning; han fikk ham til å suge honning fra klippen og olje fra den flintete stein.

Kyrnes smør og sauenes melk, med lammens fett og rammenes kraft fra Basan, og geiter med det fineste utbyttet – og du drakk den rene saften fra druen.

Men Jeshurun ble feit og hvilte seg; du har vokst tykk og er dekket av overflødighet, og da forlot du den Gud som skapte deg, og foraktet lett Frelsens Klippe.

De vekket hans misunnelse med fremmede guder, og med avskyelige ting provoserte de hans vrede.

De ofret til djevler, ikke til Gud; til guder de ikke kjente, til nye guder som nylig var oppstått – guder som deres fedre ikke fryktet.

Du har blitt likegyldig over Klippen som formet deg, og har glemt Gud som skapte deg.

Da HERREN så det, avskyrte han dem, på grunn av den provokasjon de rettet mot sine sønner og døtre.

Han sa: «Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hva deres slutt skal bli; for de er en opprørsk generasjon, barn uten tro.»

De har gjort meg sjalu med det som ikke er Gud; med deres tomme forfengelighet har de vekket min vrede. Jeg vil gjøre dem sjalu med folk som ikke er et folk, og fremkalle min vrede med en tåpelig nasjon.

For en ild er tent i min vrede, en ild som skal brenne helt ned til de dypeste mørkets kroker, fortære jorden med alt den bærer på, og sette fjellgrunnene i brann.

Jeg vil legge over dem ulykker og spre mine piler mot dem.

De skal brennes av sult, slukes av brennende hete og bitter ødeleggelse; jeg vil også sende dyrenes tenner over dem, sammen med giften fra støvets slanger.

Sverdet utenfor og redselen innenfor skal ødelegge både unge menn og jomfruer, spedbarn samt de med grått hår.

Jeg sa: 'Jeg vil spre dem rundt omkring, så deres minne forsvinner blant mennesker.'

Om jeg ikke hadde fryktet fiendens vrede, i tilfelle deres motstandere opptrer uvanlig og sier: 'Vår hånd er mektig, og HERREN har ikke gjort dette.'

For de er en nasjon uten forstand, og det finnes ingen visdom i dem.

Å, om de bare var kloke og forstod dette, så de tok etter på sitt endelige nederlag!

Hvordan skulle en fordrive tusen, og to få ti tusen til å flykte, om ikke deres Klippe hadde sviktet dem og HERREN forseglet deres skjebne?

For deres klippe er ikke som vår, selv fiendene våre fungerer som dommere.

For deres vinmark kommer fra Sodom og Gomorehs marker; deres druer er druer av bitterhet, og klasene er bitre.

Deres vin er som dragenes gift og aspenes grusomme nevn.

Er ikke alt dette bevart hos meg og forseglet blant mine skatter?

For til meg tilhører hevn og gjengjeldelse; deres fot skal skli til sin tid, for dagen for deres undergang er nær, og alt som skal ramme dem, haster.

For HERREN skal dømme sitt folk og vise barmhjertighet mot sine tjenere når han ser at deres krefter svinner, og at ingen er igjen eller holdt tilbake.

Og han skal si: 'Hvor er deres guder, den klippen de stolte på?'

«Hvilke guder spiste fettet av deres offer og drakk vinen av deres drikkegaver? La dem reise seg for å hjelpe dere og være deres vern.»

Se nå at jeg, og bare jeg, er han, og ingen gud er med meg; jeg drar liv og død, sår og helbreder – ingen kan redde fra min hånd.

For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Jeg lever for evig!'

Om jeg væpner mitt skinnende sverd og tar fatt på dommen, vil jeg utrette hevn over mine fiender og gi de som hater meg sin rettferdige lønn.

Jeg vil la mine piler bløtlegges i blod, og mitt sverd skal fortære kjøtt, med blodet av de dræpte og de fangede, fra den første hevn mot fienden.

Gled dere, nasjoner, sammen med hans folk, for han vil hevne blodet til sine tjenere, gi gjengjeld til sine motstandere og vise miskunn mot sitt land og sitt folk.

Så kom Moses og talte alle ordene i denne sangen for folket, han og Hosja, Nuns sønn.

Og Moses fullførte å tale disse ordene til hele Israel:

Han sa til dem: 'La hjertene deres ta til seg alle de ordene jeg i dag vitner for dere, og befal deres barn å holde alle disse lovens ord.'

For dette er ikke forgjeves for dere; det er deres liv, og gjennom det skal dere få forlenget deres dager i det landet dere skal krysse Jordan for å innta.

Og HERREN talte til Moses samme dag og sa:

Stig opp til Abarim-fjellet, til Nebofjellet, som ligger i Moabs land, rett overfor Jeriko; se Kanaan, landet jeg gir Israels barn som eiendom.

Og dø på fjellet du stiger opp til, og la deg samles med ditt folk, slik Aron, din bror, døde på Hor-fjellet og ble samlet med sitt folk.

For dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene ved Meribah-Kadesh, i ørkenen i Zin – fordi dere ikke holdt meg hellig midt blant Israels barn.

Likevel skal du se landet foran deg, men du skal ikke tre inn i landet jeg har gitt Israels barn.