Nå, i den tolvte måneden, det vil si måneden Adar, på den trettende dagen av den, da kongens befaling og dekret nærmet seg å bli iverksatt, på den dagen som jødenes fiender håpet å få makt over dem (selv om det snudde om slik at jødene rådet over dem som hatet dem).

Jødene samlet seg i sine byer over alle provinser i kong Ahasverus’ rike for å ta tak i dem som ville skade dem; ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem bredte seg blant folket.

Alle guvernørene i provinser, stedfortredere, underordnede og kongens tjenestemenn hjalp jødene, fordi frykten for Mordehai kom over dem.

For Mordehai var fremtredende i kongens hus, og hans rykte spredte seg i alle provinser, for denne Mordehai ble stadig mer innflytelsesrik.

Slik slo jødene alle sine fiender med sverdet, ved slakt og ødeleggelse, og gjorde med dem hva de ville, mot dem som hatet dem.

I Shushan, i palasset, drepte og ødela jødene fem hundre menn.

Parshandata, Dalfon og Aspata,

Porata, Adalia og Aridata,

Parmashta, Arisai, Aridai og Vajesata,

drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.

Den dagen ble antallet som ble drept i Shushans palass framvist for kongen.

Kongen sa til dronning Esther: «Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i Shushans palass og de ti sønnene til Haman; hva har de gjort i resten av kongens provinser? Hva er det du ber om? Det skal gis deg; eller hva mer ønsker du? Det skal også bli gjort.»

Da svarte Esther: «Hvis det behager kongen, skal jødene i Shushan også i morgen få lov til å handle etter dagens dekret, og Haman sine ti sønner skal henges på galgene.»

Kongen befalte at det skulle gjøre seg etter, og dekretet ble utstedt i Shushan; Haman sine ti sønner ble henrettet ved å bli hengt på galgene.

For jødene i Shushan samlet seg også den fjortende dagen i måneden Adar, og drepte tre hundre menn i Shushan, men de tok ikke byttet.

De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg, kjempet for sine liv, fant hvile fra sine fiender og drepte syttifem tusen av sine motstandere, men de tok ikke byttet,

den trettende dagen i måneden Adar; og den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en fest- og gledens dag.

Men jødene i Shushan samlet seg den trettende og den fjortende dagen, og på den femtende dagen hvilte de, og gjorde den til en fest- og gledens dag.

Derfor fastsatte jødene i landsbyene, de som bodde i byer uten murer, den fjortende dagen i måneden Adar som en dag for glede, fest og gavmildhet, en dag for å dele med hverandre.

Mordehai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinser i kong Ahasverus’ rike, både nær og fjern,

for å fastsette blant dem at de skal holde den fjortende og den femtende dagen i måneden Adar hvert år,

som de dager da jødene hvilte fra sine fiender, og den måneden som ble for dem omgjort fra sorg til glede og fra sørgeskikk til en god dag; at de skal gjøre disse dagene til fest- og gledesdager, til deling med hverandre og til å gi gaver til de fattige.

Og jødene forpliktet seg til å gjøre som de hadde begynt, slik Mordehai hadde skrevet til dem;

fordi Haman, sønn av Hammedata, Agagitten og fiende av alle jøder, hadde lagt en plan for å utslette dem, og han hadde kastet lodd, nemlig Pur, for å ødelegge dem.

Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.

Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,

fastsatte jødene for seg selv, sine etterkommere og alle som gikk med dem at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene etter deres nedskrevne ord og på den fastsatte tid hvert år;

og at disse dagene skal huskes og holdes levende i alle generasjoner, i hver familie, i hver provins og i hver by; at Purim-dagene aldri skal forsvinne blant jødene, og at deres minne aldri skal gå tapt fra deres etterkommere.

Så skrev dronning Esther, Abihails datter, og Mordehai, jøden, med full myndighet for å bekrefte dette andre brevet om Purim.

Og han sendte brev til alle jødene i de hundre og tjuesyv provinser i Ahasverus’ rike, med ord om fred og sannhet,

for å fastsette Purim-dagene til de gitte tidspunktene, slik Mordehai, jøden, og dronning Esther hadde påbudt dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sine etterkommere om fastens og ropets forhold.

Og Esthers dekret bekreftet disse Purim-forordningene; det ble skrevet ned i boken.