En mann fra Levis slekt dro, og han giftet seg med en datter av Levi.

Kvinnen ble gravid og fødte en sønn, og da hun så at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre måneder.

Da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kurv av siv, smurte den med leire og harpiks, og la barnet inni. Deretter satte hun den blant sivene ved elvebredden.

Hans søster stod på avstand for å se hva som skulle skje med ham.

Faraos datter kom ned for å vaske seg ved elven, og hennes tjenestepiker spaserte langs elvebredden. Da hun så kurven blant sivene, sendte hun en av sine tjenestepiker for å hente den.

Da tjenestepiken åpnet den, fant hun barnet, og se – barnet gråt. Hun fikk medlidenhet med det og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»

Da spurte søsteren til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en amme blant de hebraiske kvinnene, så hun kan amme barnet for deg?»

Faraos datter sa til henne: «Gå,» og tjenestepiken dro for å hente barnets mor.

Faraos datter sa til kvinnens mor: «Ta med deg dette barnet og am det for meg, så skal jeg betale deg din lønn.» Og kvinnen tok barnet og ammet det.

Barnet vokste opp, og kvinnen førte det til Faraos datter; han ble da hennes sønn. Hun kalte ham Moses, og sa: «For jeg trakk ham opp av vannet.»

Da Moses var blitt voksen, dro han ut til sine brødre og så hvordan de bar sin byrde. Han fikk øye på en egypter som slo en hebreer, en av hans brødre.

Han så seg omkring, og da han var sikker på at ingen var tilstede, drepte han egypteren og gjemte ham i sanden.

Den neste dagen, da han dro ut igjen, så han at to hebreere var i strid, og han spurte den som handlet urett: «Hvorfor slår du din medbror?»

Han svarte: «Hvem utnevnte deg til fyrste og dommer over oss? Mente du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Visst er dette blitt kjent.»

Da Farao hørte dette, forsøkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Faraos nærvær og dro til landet Midian, hvor han slo seg ned ved en brønn.

Præsten i Midian hadde syv døtre. De kom og hentet vann, og fylte vannkarene for å vanne sin fars flokk.

Da gjeterne kom, drev de bort jentene, men Moses reiste seg og hjalp dem ved å vanne flokken deres.

Da de kom til Reuel, deres far, spurte han: «Hvorfor har dere kommet så tidlig i dag?»

De svarte: «En egypter reddet oss fra gjeternes hender, og han hentet nok vann til oss og vannet flokken.»

Han sa til døtrene: «Hvor er han? Hvorfor har dere latt ham stå der? Kall på ham, så han kan spise brød.»

Moses ble enig i å bo hos ham, og Reuel ga Moses sin datter Zipporah.

Zipporah fødte Moses en sønn, som han kalte Gershom, for han sa: «Jeg har vært fremmed i et fremmed land.»

Med tidens gang skjedde det at Egypts konge døde, og Israels barn støttek opprørt over slaveriets undertrykkelse. De ropte, og deres rop steg opp til Gud på grunn av slaveriet.

Gud hørte deres stønn og husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.

Gud så på Israels barn, og Han hadde omsorg for dem.