Og det skjedde i det syvende år, i den femte måneden, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å søke Herren, og de satte seg foran meg.

Så kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Slik sier Herren Gud: Har dere kommet for å søke meg? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke bli spurt av dere.

Skal du dømme dem, menneskesønn? Få dem til å kjenne til fedrenes avskyelige handlinger.

Og si til dem: Slik sier Herren Gud: Den dag jeg valgte Israel og strakte ut min hånd mot Jakobs ætt, og gjorde meg kjent for dem i Egypt, da jeg strakte ut min hånd mot dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.

Den dag jeg strakte ut min hånd mot dem for å føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde sett for dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet.

Da sa jeg til dem: Kast vekk alt som plager deres øyne, og urenliggjør dere ikke med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.

Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.

Likevel handlet jeg for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, blant hvem de var, og i hvis øyne jeg hadde gjort meg kjent for dem ved å føre dem ut av Egypt.

Derfor førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem inn i ødemarken.

Og jeg ga dem mine lover og viste dem mine dommer, som den som følger dem, skal leve etter.

Dessuten ga jeg dem mine sabbater, som et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.

Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ødemarken. De fulgte ikke mine lover, foraktet mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og forurenset mine sabbater i stor grad. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem i ørkenen for å forfullbyrde min harme mot dem.

Likevel trakk jeg min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for hedningene, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.

Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken, og nektet å føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter over av melk og honning og er alle landenes herlighet;

fordi de foraktet mine dommer og ikke fulgte mine lover, men forurenset mine sabbater, for deres hjerte fulgte deres avguder.

Men mitt øye skånnet dem fra å bli fullstendig ødelagt, og jeg utslettet dem ikke i ørkenen.

Da sa jeg til deres barn i ødemarken: Følg ikke deres fedres lover, hold ikke fast ved deres dommer, og forurens dere ikke med deres avguder.

Jeg er Herren, deres Gud; følg mine lover, hold mine dommer og etterlev dem.

Helliggjør også mine sabbater, så de kan være et tegn mellom meg og dere og vise dere at jeg er Herren, deres Gud.

Likevel gjorde barna opprør mot meg; de fulgte ikke mine lover, holdt ikke mine dommer – som hvis man følger dem, skal man leve – og de forurenset mine sabbater. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem for å forfullbyrde min harme i ørkenen.

Men så trakk jeg min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, for at det ikke skulle vanhelliges i hedningenes øyne, i hvis øyne jeg hadde ført dem ut.

Jeg strakte også ut min hånd mot dem i ødemarken for å spre dem blant hedningene og forvise dem til forskjellige land.

Fordi de ikke fulgte mine dommer, men foraktet mine lover og forurenset mine sabbater, og deres øyne var vendt mot deres fedres avguder.

Derfor ga jeg dem også lover som ikke var gode, og dommer de ikke kunne leve etter.

Og jeg forurenset dem med sine egne gaver, ved at de lot alt som åpner livmoren gå gjennom ilden, for å gjøre dem øde, slik at de skulle vite at jeg er Herren.

Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Slik sier Herren Gud: Likevel har deres fedre vanhelliget meg ved å begå overtredelser mot meg.

For da jeg førte dem inn i det landet jeg strakte ut min hånd for å gi dem, så de alle de høye fjellene og de tykke trærne, og der ofret de sine offer; der la de fram det som provoserte med deres offer, der ga de også sitt velduftende offer og helte ut sine drikkeofre.

Da spurte jeg dem: Hva er det for et høydepunkt dere går til? Og det kalles Bamah til denne dag.

Derfor, si til Israels hus: Slik sier Herren Gud: Forurenser dere dere slik som deres fedre? Begår dere utroskap ved deres avskyelige handlinger?

For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag. Skal jeg da bli spurt av dere, Israels hus? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg bli spurt av dere.

Og det som kommer inn i deres sinn, skal absolutt ikke skje, slik at dere sier: Vi skal være som hedningene, som landets familier, og tilbe tre og stein.

Så levende jeg er, sier Herren Gud, med en mektig hånd, et utstrakt arm og en utgytt harme, skal jeg virkelig dømme over dere.

Jeg skal føre dere ut av folkeslagene og samle dere fra landene hvor dere er spredt, med en mektig hånd, et utstrakt arm og en utgytt harme.

Og jeg skal føre dere inn i folkets ørken, der skal jeg tale med dere ansikt til ansikt.

Som jeg talte med deres fedre i ødemarken i Egypt, slik skal jeg tale med dere, sier Herren Gud.

Og jeg skal få dere til å gå under staven og føre dere inn i paktens bånd.

Jeg skal fjerne opprørerne og de som overtrer mot meg fra dere; jeg skal føre dem ut av landet hvor de oppholder seg, og de skal ikke få komme inn i Israels land. Da skal dere vite at jeg er Herren.

Og når det gjelder dere, Israels hus, sier Herren Gud: Gå og tilbe hver deres avguder, både nå og i fremtiden hvis dere ikke vil høre på meg; men forurens ikke mitt hellige navn lenger med deres gaver og avguder.

For på mitt hellige fjell, på Israels høyfjell, sier Herren Gud, skal hele Israels hus, alle i landet, tilbe meg. Der skal jeg ta imot dere og kreve deres offer, førstefruktene av deres hellige gaver.

Jeg skal ta imot dere med deres velduftende offer når jeg fører dere ut av folkeslagene og samler dere fra landene dere har vært spredt; og jeg skal bli helliget i dere foran hedningene.

Da skal dere vite at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels land, det landet jeg strakte ut min hånd for å gi til deres fedre.

Og der skal dere minnes deres veier og alle deres handlinger som gjorde dere uren, og dere skal avsky dere selv i deres eget øye for all ondskapen dere har begått.

Da skal dere vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller deres korrupte handlinger, Israels hus, sier Herren Gud.

Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, og la ditt ord falle mot sør, og profeter mot Sørmarkens skog.

Og si til Sørmarkens skog: Hør Herrens ord! Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg som skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre; den flammende ilden skal ikke slukkes, og alle land fra sør til nord skal brennes i den.

Og alt levende skal se at jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slukkes.

Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Taler han ikke i lignelser?