Verse 1
Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som HERREN Gud hadde skapt. Og han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av alle trærne i hagen?»
Verse 2
Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.»
Verse 3
Men av frukten fra det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: «Dere skal hverken spise av det eller berøre det, for da skal dere dø.»
Verse 4
Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
Verse 5
For Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som guder, som kjenner til både godt og ondt.
Verse 6
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
Verse 7
Da ble øynene deres begge åpnet, og de innså at de var nakne. Så de syrde sammen fikenblader og lagde seg klær.
Verse 8
De hørte stemmen til HERREN Gud som gikk i hagen på den kjølige tiden, og Adam og hans kone gjemte seg for HERREN Gud blant trærne i hagen.
Verse 9
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Verse 10
Adam svarte: «Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, for jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
Verse 11
Da sa han: «Hvem fortalte deg at du var naken? Har du spist av treet jeg befalte deg å ikke spise av?»
Verse 12
Adam svarte: «Kvinnen du lot være min medhjelper, gav meg av treets frukt, og så spiste jeg.»
Verse 13
HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva har du gjort?» Og kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og så spiste jeg.»
Verse 14
Da sa HERREN Gud til slangen: «Fordi du gjorde dette, er du forbannet over alle husdyr og markens dyr. Du skal krypende bevege deg på magen og spise støv alle dine dager.»
Verse 15
Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt; din ætt skal knuse hodet ditt, mens du skal skade hælen på hans.
Verse 16
Til kvinnen sa han: «Jeg skal gjøre dine fødsler og den smerte du føler ved dem mye større. I smerte skal du føde barn, og din lyst skal vende seg mot din mann, som da skal herske over deg.»
Verse 17
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg befalte deg å ikke spise av, er jorden forbannet for din skyld. Du skal spise av den med sorg alle dine dager.»
Verse 18
Jorden skal frambringe torner og tornebusker, og du skal spise markens urter.
Verse 19
I ditt ansattes svette skal du vinne brød, inntil du vender tilbake til jorden, for du er tatt derfra; for du er støv, og til støv skal du vende tilbake.
Verse 20
Adam kalte sin kone for Eva, for hun ble alle levende menneskers mor.
Verse 21
HERREN Gud lagde også klær av dyreskinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Verse 22
HERREN Gud sa: «Se, nå har mennesket blitt som en av oss, til å kjenne til både godt og ondt. Men nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre, spise av det og leve for evig.»
Verse 23
Derfor utviste HERREN Gud ham fra Edens hage, for at han ikke skulle få tilgang til livets tre og leve evig, men for å dyrke jorden fra hvilken han var tatt.
Verse 24
Han kastet ut mennesket, og plasserte cherubene og et flammende sverd som vendte seg i alle retninger ved hagens østinngang for å vokte veien til livets tre.