Og da Rachel så at hun ikke hadde født noen barn til Jakob, misunte hun sin søster og sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg.»

Jakobs vrede ble tent mot Rachel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, som har holdt tilbake frukten av din livmor?»

Og hun sa: «Se, min tjenerinne Bilhah; gå inn til henne, så skal hun føde barn for meg, slik at jeg også kan få barn gjennom henne.»

Så ga hun ham Bilhah, sin tjenerinne, til hustru, og Jakob gikk til henne.

Bilhah ble gravid og fødte en sønn til Jakob.

Rachel sa: «Gud har dømt meg, har hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan.

Bilhah, Rachels tjenerinne, ble igjen gravid og fødte en annen sønn til Jakob.

Rachel sa: «Med store kamper har jeg stridd med min søster, og jeg har seiret.» Derfor kalte hun ham Naphtali.

Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun Zilpah, sin tjenerinne, og ga henne til Jakob som hustru.

Zilpah, Leas tjenerinne, fødte en sønn til Jakob.

Lea sa: «En hær er kommet,» og hun kalte ham Gad.

Zilpah, Leas tjenerinne, fødte en annen sønn til Jakob.

Lea sa: «Lykkelig er jeg, for døtrene skal kalle meg velsignet,» og hun kalte ham Asher.

Reuben dro ut under hvetens høsttid, fant mandrake i marken og tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rachel til Lea: «Vær så snill, gi meg noe av mandrakene til din sønn.»

Lea svarte: «Er det lite at du har tatt min ektemann? Vil du nå også ta min sønns mandrake?» Og Rachel sa: «Da skal han ligge med deg i natt for din sønns mandrake.»

Jakob kom ut av marken om kvelden, og Lea gikk ut for å møte ham og sa: «Du må komme til meg, for jeg har nemlig kjøpt deg med min sønns mandrake.» Og han lå med henne den natten.

Og Gud hørte på Lea; hun ble gravid og fødte Jakob sin femte sønn.

Lea sa: «Gud har gitt meg min lønn, for jeg har overgitt min jomfru til min ektemann,» og hun kalte ham Issachar.

Og Lea ble igjen gravid og fødte Jakob sin sjette sønn.

Lea sa: «Gud har gitt meg en god medgift; nå vil min ektemann bo hos meg, fordi jeg har født ham seks sønner,» og hun kalte ham Zebulun.

Og etterpå fødte hun en datter, og kalte henne Dinah.

Og Gud husket Rachel, hørte på henne og åpnet hennes livmor.

Hun ble gravid og fødte en sønn, og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»

Hun kalte ham Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»

Da Rachel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «Send meg bort, så jeg kan vende tilbake til mitt eget land og mitt hjemland.»

«Gi meg mine koner og barn, for dem jeg har tjent deg, og la meg gå, for du vet hvilken tjeneste jeg har utført for deg.»

Laban sa til ham: «Nå ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, vent litt, for jeg har erfart at Herren har velsignet meg på din bekostning.»

Og han sa: «Bestem min lønn, så skal jeg betale den.»

Og han sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan dine dyr har vært sammen med meg.»

For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?

Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»

«Jeg vil i dag gå gjennom hele flokken din og skille ut alle de flekkede og prikkete dyrene – de brunfargede blant sauene og de prikkete og flekkede blant geitene – slike skal være min lønn.»

«Slik skal min rettferdighet stå til min fordel når det skal avtales min lønn foran deg: hver den som ikke er flekket og prikket blant geitene, og brun blant sauene, skal regnes som stjålet sammen med meg.»

Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»

Han tok den dagen bort de hanngeitene som var stripete og prikkete, alle hungeitene som var flekkete og prikkete, alle med noe hvitt, og alle de brune blant sauene, og overga dem til sine sønner.

Han satte tre dagers reise mellom seg og Jakob, og Jakob tok seg av resten av Labans flokk.

Jakob tok med seg kvister fra grønne poppeltrær, hassel og kastanjetrær, og kledde dem med hvite striper slik at den hvite fargen fremkom.

Han la kvistene han hadde stripefestet ut foran flokkene i rennene ved vanndamene, slik at når dyrene kom for å drikke, skulle de bli fruktbare ved kvistene.

Dyrene ble fruktbare ved kvistene og avlet dyr som var stripete, flekkete og prikkete.

Jakob skilte lammene og plasserte flokkene slik at de vendte mot de stripete dyrene og de brune blant Labans sauer; han lot sine egne flokker holde seg adskilt og ikke blande seg med Labans dyr.

Og det skjedde at når de sterkere dyrene ble fruktbare, la Jakob kvistene ut foran dem i rennene, slik at de skulle bli fruktbare ved kvistene.

Men når dyrene var svake, lot han dem ikke være der; så ble de svake Labans, og de sterke tilhørte Jakob.

Og mannen økte i rikdom, og fikk mange dyr, tjenestekvinner, tjenere, kameler og esler.