1 Og han hørte Labans sønners ord som sa: «Jacob har tatt bort alt som tilhørte vår far, og av det vår far eide har han vunnet all denne herlighet.»
2 Og Jacob la merke til Labans ansikt, og se, det var ikke lenger som før mot ham.
3 Og Herren sa til Jacob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, så vil jeg være med deg.»
4 Og Jacob sendte bud og kalte Rachel og Lea til marken hvor hans flok beitet.
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent din far.
7 Men din far lurte meg og endret min lønn ti ganger; likevel lot ikke Gud ham skade meg.
8 Om han sa: «Den plettede skal være din lønn,» var jo alle dyrene plettede; og om han sa: «Den med ringer på seg skal være din lønn,» var alle dyrene med ringer.
9 Så har Gud tatt bort din fars boskap og gitt dem til meg.
10 Da dyrene fikk ungene, løftet jeg øynene og drømte: Se, værne som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med en gråsprengt farge.
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: «Jacob.» Jeg svarte: «Her er jeg.»
12 Han sa: «Løft øynene dine og se: Alle værnene som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med gråsprengte farger. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
13 «Jeg er Bethels Gud, der du smorde søylen og der du slørte et løfte til meg. Nå, reis deg og forlat dette landet, og vend tilbake til din slekts land.»
14 Da svarte Rachel og Lea: «Finnes det fortsatt en andel eller arv for oss i vår fars hus?»
15 «Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
16 For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
17 Da reiste Jacob seg og satte sine sønner og sine koner på kameler.
18 Han tok med seg all sin boskap og alle sine eiendeler han hadde skaffet, den boskap han hadde vunnet i Padanaram, for å dra til Isak, sin far, i Kanaan.
19 Laban dro ut for å klippe sauene sine, og Rachel hadde stjålet bildene som tilhørte hennes far.
20 Og Jacob forlot Laban den syriske uanmeldt, for han fortalte ham ikke at han flyktet.
21 Så flyktet han med alt han hadde; han reiste, krysset elven og vendte blikket mot Gilead-fjellet.
22 Og på den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jacob hadde flyktet.
23 Da tok han med seg sine brødre og fulgte etter ham i syv dagers reise; og de innhentet ham i Gilead-fjellet.
24 Om natten kom Gud til Laban, den syriske, i en drøm og sa til ham: «Pass på at du ikke snakker til Jacob, verken godt eller ondt.»
25 Da tok Laban Jakob igjen. Nå hadde Jacob slått opp telt på fjellet, mens Laban med sine brødre slo opp leir i Gilead-fjellet.
26 Laban sa til Jacob: «Hva har du gjort, at du har forsvunnet uten at jeg fikk vite noe, og tatt mine døtre slik de var fanget med sverdet?»
27 «Hvorfor flyktet du i skjul og stjal fra meg uten å fortelle det, slik at jeg kunne ha sendt deg av sted med jubel, med sanger, med tamburin og harpe?»
28 «Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre? Du har nå opptrådt veldig tåpelig.»
29 «Det ligger i min makt å gjøre deg vondt, men din fars Gud talte til meg i går kveld og sa: ‘Pass på at du ikke taler til Jacob, verken godt eller ondt.’»
30 «Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
31 Jacob svarte: «Det var fordi jeg var redd! Jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre med makt fra meg.»
32 «La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
33 Laban gikk deretter inn i Jakobs telt, i Leas telt og i de to tjenestekjentenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og tok inn i Rachels telt.
34 For Rachel hadde tatt bildene og skjult dem blant kamelens last, og satt seg over dem. Laban gikk grundig gjennom teltet, men fant dem ikke.
35 Da sa hun til sin far: «Måtte min herre ikke bli misfornøyd med at jeg ikke reiste meg for deg, for slik er kvinnenes sedvane.» Men han lette, og bildene var ikke å finne.
36 Jacob ble sint og skjelte ut Laban, og han spurte: «Hva er mitt overtredelse? Hva er min synd, at du forfølger meg så heftig?
37 Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
38 «I tjue år har jeg vært hos deg; dine søyer og gedder har ikke født ung, og rammene i din flokk har jeg ikke spist.»
39 «Det jeg manglet av byttet, brakte jeg ikke til deg; jeg bar tapet selv. Du krevde det av meg med hånden, enten det var stjålet på dagtid eller om natten.»
40 «Slik var jeg: om dagen herjet tørken meg, og natten frøs frosten; jeg fikk ikke hvile i søvnen.»
41 «Slik har jeg vært hos deg i tjue år: Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre og i seks år for din boskap, og du endret min lønn ti ganger.»
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
44 «Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
45 Da tok Jacob en stein og satte den opp som en søyle.
46 Og han sa til sine brødre: «Samle steiner!» De samlet steiner og bygde en haug, og de spiste der på den.
47 Laban kalte haugen Jegarsahadutha, mens Jacob kalte den Galeed.
48 Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor ble den kalt Galeed,
49 og Mizpah, for han sa: «Herren skal se til oss når vi er fra hverandre.»
50 «Om du skulle mishandle mine døtre, eller om du tar andre koner i tillegg til dem, så skal ingen kunne stå imellom oss. Se, Gud er et vitne mellom oss.»
51 Laban sa videre til Jacob: «Se denne haugen og se denne søylen som jeg har satt mellom deg og meg;
52 la denne haugen og denne søylen være et vitne på at jeg ikke skal passere over den for å gjøre deg ondt, og at du ikke skal passere over den for å gjøre meg ondt.»
53 «Måtte Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.» Og Jacob sverget ved sin far Isaaks ærefrykt.
54 Deretter ofret Jacob et offer på fjellet og kalte sine brødre til å spise brød; de spiste og ble værende på fjellet hele natten.
55 Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre og velsignet dem, og deretter dro Laban og vendte tilbake til sitt hjem.