1 Og Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2 Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds hær,» og han ga stedet navnet Mahanaim.
3 Jakob sendte budbringer foran seg til sin bror Esau, til Seirs land, Edoms område.
4 Han befalte dem og sa: «Slik skal dere tale til min herre Esau: Din tjener Jakob sier slik: Jeg har oppholdt meg hos Laban og blitt der til nå.
5 Jeg har okser og esler, flokker, mannlige og kvinnelige tjenere, og jeg sender dette bud for å vinne din gunst.»
6 Budbringerne vendte tilbake til Jakob og sa: «Vi har vært hos din bror Esau, og han er på vei for å møte deg, med fire hundre menn som følger ham.»
7 Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket med seg, liksom flokkene, dyreflokkene og kamelene, i to leirer.
8 Og han sa: «Om Esau skulle komme til den ene leiren og angripe den, skal den andre leiren slippe unna.»
9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!»
10 Jeg er ikke verdig den minste av dine barmhjertigheter og den sannhet du har vist din tjener; for med min stav krysset jeg denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.
11 Fri meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd, for jeg frykter ham, at han skal komme og angripe meg, mor og barn.
12 Du sa også: «Jeg skal utvilsomt gjøre deg godt, og din ætt skal bli som havets sand, så tallrik at den ikke kan telles.»
13 Den samme natten nattet han der, og han tok med seg en gave til Esau, sin bror, av alt han hadde.
14 To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue vær.
15 Tredve melkekameleer med ungene sine, førti kyr og ti okser, tjue esler (hun) og ti føll.
16 Han overlot dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa: «Følg foran meg og sørg for at det er et mellomrom mellom hver flokk.»
17 Han befalte den ledende og sa: «Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem er du, hvor er du på vei, og hvem eier de som følger deg?
18 Da skal du si: «De tilhører din tjener Jakob. Dette er en gave sendt til min herre Esau, og se, han er med oss bak.»
19 Han befalte også den andre, den tredje og alle de andre flokkene og sa: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
20 Og dere skal videre si: «Se, din tjener Jakob er med oss bak.» For han har sagt: «Jeg vil gjenopprette ham med den gave som går foran, og etterpå vil jeg møte ham, i håp om at han vil ta imot meg.»
21 Slik gikk gavepakken foran, mens han selv nattet sammen med de andre.
22 Den natten stod han opp, tok med seg sine to koner, sine to tjenekvinner og sine elleve sønner, og krysset Jabboks flodovergang.
23 Han førte dem over bekken og sendte over alt han eide.
24 Da ble Jakob alene, og en mann kampet med ham til daggry.
25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.
26 Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»
27 Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
28 Han sa: «Fra nå av skal du ikke hete Jakob, men Israel, for du har utvist lederskap både hos Gud og hos mennesker, og du har seiret.»
29 Jakob spurte: «Fortell meg, jeg ber deg, ditt navn.» Men han svarte: «Hvorfor spør du etter mitt navn?» Og der velsignet han ham.
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
31 Da han passerte Peniel, steg solen opp over ham, og han haltet med sitt lår.
32 Derfor spiser Israels barn den sene, som har trukket seg sammen, fra Jacobs lårledd, helt til den dag i dag, fordi han rørte ved den sammentrekte severen på Jacobs lår.