Og det skjedde etter disse tingene at noen sa til Josef: Se, din far er syk. Han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

En annen fortalte Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Israel gjorde seg sterk og satte seg på sengebunnen.

Og Jakob sa til Josef: 'Den allmektige Gud åpenbarte seg for meg ved Luz i Kanaanland og velsignet meg.'

Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, multiplisere din ætt og gjøre deg til en stor nasjon. Jeg skal gi dette landet til din ætt som en evig besittelse.'

Og nå, dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født for deg i Egypt før jeg kom til deg der, tilhører meg, slik Ruben og Simeon gjorde.

Men den ætt du får etter dem, den skal forbli din og bære navnet til sine brødre i arven.

Når det gjelder meg, da jeg kom fra Padan, døde Rakel hos meg i Kanaan på veien, for det var ennå ikke langt til Efrat. Jeg begravde henne der, på veien til Efrat – det sted kalles Betlehem.

Israel så på Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'

Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'

Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'

Josef tok dem ut fra mellom sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Han tok begge sønner med seg – Efraim i sin høyre hånd, vendt mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd, vendt mot Israels høyre hånd – og førte dem til ham.

Israel strakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode, for å lede hendene bevisst; for Manasse var førstefødt.

Han velsignet Josef og sa: 'Gud, foran hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv fram til i dag,

den engel som har forløst meg fra alt ondt, må du velsigne disse guttene! La mitt navn og navnene til mine fedre Abraham og Isak komme over dem, og la de bli en tallrik nasjon midt på jorden.'

Da Josef så at faren la sin høyre hånd på Efraims hode, mislikte han det og grep tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Josef sa til sin far: 'Nei, far, for han er førstefødt! Legg din høyre hånd på hans hode.'

Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'

Den dagen velsignet han dem og sa: 'Israel skal si: Må Gud gjøre dere som Efraim og som Manasse,' og han plasserte Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: 'Se, nå dør jeg, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.'

Videre har jeg gitt deg en særskilt andel foran dine brødre, den andel jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.