Verse 1
De sier: Om en mann skiller seg fra sin kone, og hun forlater ham og blir en annen manns, skal han da ta henne tilbake? Skal ikke landet da bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; vend deg tilbake til meg, sier HERREN.
Verse 2
Løft dine øyne mot de høye stedene og se der du ikke har ligget. På veiene har du omgått dem, lik en araber i ørkenen, og du har forurenset landet med dine horerier og din ondskap.
Verse 3
Derfor har regnet holdt seg tilbake, og den sene regn har uteblitt; og du bar et horaktig ansikt, du nektet å skamme deg.
Verse 4
Skal du ikke nå rope til meg: 'Min far, du var veilederen i min ungdom'?
Verse 5
Vil han bevare sin vrede for evig? Vil han holde den til enden? Se, du har talt og begått onde gjerninger etter din evne.
Verse 6
HERREN sa også til meg i Josias konges dager: Har du sett hva frafalt Israel har gjort? Hun har kommet opp på hver høyde og under hvert grønt tre, og der har hun levd ut hor.
Verse 7
Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alt dette: 'Vend tilbake til meg.' Men hun vendte seg ikke, og hennes forræderske søster Juda fikk øye på det.
Verse 8
Og jeg så at for alle de grunner til at frafalt Israel hadde begått utroskap, hadde jeg skilt henne og gitt henne et skilsmissebrev; likevel var ikke hennes forræderske søster Juda redd, men dro og begikk utroskap.
Verse 9
Og det skjedde at i sin lettsindige horeri forurenset hun landet og begikk utroskap med både steiner og stokk.
Verse 10
Og likevel, til tross for alt dette, har hennes forræderske søster Juda ikke vendt seg til meg med hele sitt hjerte, men bare overfladisk, sier HERREN.
Verse 11
Og HERREN sa til meg: Den frafalne Israel har rettferdiget seg mer enn den forræderske Juda.
Verse 12
Gå og forkynn disse ordene mot nord, og si: 'Vend tilbake, du frafalne Israel,' sier HERREN; jeg vil ikke la min vrede komme over deg, for jeg er barmhjertig, og jeg vil ikke bevare min vrede for alltid.
Verse 13
Ta bare til deg din ugud, for du har syndet mot HERREN din Gud, og du har spredt dine veier til fremmede under hvert grønt tre, og dere har ikke lyttet til min røst, sier HERREN.
Verse 14
Vend om, o frafalne barn, sier HERREN; for jeg har inngått et ekteskap med dere. Jeg vil samle dere som én by, to familier, og jeg vil føre dere til Sion.
Verse 15
Og jeg vil gi dere ledere etter mitt hjerte, som skal gi dere kunnskap og innsikt.
Verse 16
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Verse 17
Da skal de kalle Jerusalem for HERRENS trone, og alle nasjoner skal samles der, for HERRENS navns skyld, til Jerusalem; de skal ikke lenger vandre etter de ondskapsfulle innfallene i sitt hjerte.
Verse 18
I de dager skal Judas hus vandre med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet jeg har gitt dine fedre som arv.
Verse 19
Men jeg sa: Hvordan skal jeg plassere deg blant barna og gi deg et vakkert land, en herlig arv fra folkenes hærer? Og jeg sa: Du skal kalle meg 'Min far' og ikke vende deg bort fra meg.
Verse 20
Sannelig, slik som en hustru forræderisk forlater sin mann, har dere handlet forrædersk mot meg, o Israels hus, sier HERREN.
Verse 21
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
Verse 22
Vend om, dere frafalne barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er HERREN vår Gud.
Verse 23
Sannelig, det er forgjeves at man søker frelse fra åsene og fra mangfoldet av fjell; sannelig, i HERREN vår Gud ligger Israels frelse.
Verse 24
For skammen har oppslukt arbeidet til våre fedre siden vår ungdom – deres flokker, deres husdyr, deres sønner og deres døtre.
Verse 25
Vi ligger nede i vår skam, og vår forvirring omslutter oss; for vi har syndet mot HERREN vår Gud, både vi og våre fedre, helt fra vår ungdom og fram til i dag, og vi har ikke lyttet til HERRENS røst.