Etter dette var det en jødisk fest, og Jesus dro opp til Jerusalem.

Ved sauemarkedet i Jerusalem fantes et basseng, som på hebraisk kalles Bethesda, og som har fem portiker.

I disse portikene lå en stor mengde hjelpeløse mennesker – blinde, lamme, haltende og forsvake – som ventet på at vannet skulle bli omrørt.

For en engel kom ned til bassenget ved en bestemt tid og omrørte vannet; den som først steg ned i det omrørte vannet, ble helbredet for enhver sykdom han hadde.

Og det var en mann der som hadde vært syk i trettito åtte år.

Da Jesus så ham ligge og forsto at han hadde vært slik i lang tid, sa han til ham: 'Ønsker du å bli helbredet?'

Mannen svarte: 'Herre, jeg har ingen som kan hjelpe meg ned i bassenget når vannet blir omrørt; for mens jeg nærmer meg, trår en annen først ned.'

Jesus sa til ham: 'Reis deg opp, ta sengen din og gå.'

Straks ble mannen helbredet, han tok sengen sin og gikk; og den dagen var det sabbat.

Jødene sa derfor til den helbredete: 'Det er sabbat! Det er ikke tillatt for deg å bære sengen din.'

Han svarte dem: 'Den som helbredet meg, sa til meg: 'Ta sengen din og gå.''

Da spurte de ham: 'Hvem er den mannen som sa til deg: «Ta sengen din og gå»?'

Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde dratt bort, og mengden var der.

Etterpå fant Jesus ham i tempelet og sa: 'Se, du er helbredet. Synd ikke mer, for hvis du gjør det, kan noe verre ramme deg.'

Mannen dro så bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde helbredet ham.

Derfor forfulgte jødene Jesus og forsøkte å drepe ham, fordi han hadde gjort disse tingene på sabbat.

Men Jesus svarte dem: 'Min Far arbeider fortsatt, og jeg arbeider også.'

Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, for han ikke bare hadde brutt sabbaten, men også uttalt at Gud var hans Far, og dermed gjort seg lik Gud.

Jesus svarte dem: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faren gjøre. Alt det han gjør, gjør også Sønnen på samme måte.'

For Faren elsker Sønnen og åpenbarer alt det han selv gjør; og han vil vise ham enda større gjerninger enn disse, for at dere skal undres.

For slik som Faren reiser opp de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til dem han vil.

For Faren dømmer ingen, men har overlatt all dom til Sønnen.

Slik at alle mennesker skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faren som har sendt ham.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på den som har sendt meg, har evig liv, og skal ikke komme til dom, men overføres fra død til liv.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tiden kommer, ja, den er allerede her, da de døde skal høre Guds Sønnens røst, og de som hører, skal leve.

For slik som Faren har liv i seg selv, har han gitt Sønnen mulighet til å ha liv i seg selv.

Og han har gitt ham myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønnen.

La dere ikke undre over dette: for tiden kommer, da alle som ligger i gravene, skal høre hans røst,

og stige opp. De som har gjort godt, til oppstandelsen for liv, og de som har gjort ondt, til oppstandelsen for fordømmelse.

Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; jeg dømmer etter det jeg hører, og dommen min er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men Faren som har sendt meg.

Hvis jeg selv vitner om meg, er mitt vitnesbyrd ikke sant.

Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrd han gir, er sant.

Dere sendte til Johannes, og han vitnet om sannheten.

Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; dette sier jeg for at dere skal bli frelst.

Han var et brennende og strålende lys, og dere var en stund villige til å glede dere over lyset hans.

Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes, for de gjerninger Faren har gitt meg å fullføre, de gjerninger jeg utfører, vitner om meg og om at Faren har sendt meg.

Og selve Faren, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har verken hørt hans røst eller sett hans skikkelse.

Dere har heller ikke hans ord i dere, for den han har sendt, tror dere ikke på.

Søk i skriftene; for der tror dere at dere har evig liv, og de vitner om meg.

Og dere kommer ikke til meg for å få liv.

Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

Men jeg vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.

Jeg er kommet i min Fars navn, men dere tar ikke imot meg; om en annen kommer i sitt eget navn, vil dere ta imot ham.

Hvordan kan dere tro når dere gir ære til hverandre og ikke søker den ære som kun kommer fra Gud?

Tenk ikke at jeg vil anklage dere for Faren; det er en som anklager dere, nemlig Moses, som dere har tillit til.

For hvis dere hadde trodd på Moses, ville dere ha trodd på meg, for han skrev om meg.

Men hvis dere ikke tror på hans skrifter, hvordan skal dere da tro på mine ord?