Verse 1
Og det skjedde at, mens folket presset seg nær for å høre Guds ord, sto han ved Genesaretsjøen.
Verse 2
Han fikk øye på to båter ved bredden, men fiskerne var ute av dem for å vaske nettene sine.
Verse 3
Han gikk ombord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham om å ro ut litt fra land. Deretter satte han seg og underviste folket fra båten.
Verse 4
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Seil ut i dypet, og senk nettene dine for en fangst.»
Verse 5
Simon svarte: «Mester, vi har jobbet hele natten og fått ingenting, men etter ditt ord vil jeg senke nettene.»
Verse 6
Da de gjorde dette, fylte de nettene med en overveldende mengde fisk, og nettene revnet.
Verse 7
De kalte på sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe. De kom, og begge båtene ble så fulle at de begynte å synke.
Verse 8
Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu føtter og sa: «Bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.»
Verse 9
For han, og alle som var med ham, var forbløffet over fangsten de hadde fått.
Verse 10
Også Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, som var Simons partnere, var undrende. Jesus sa til Simon: «Frykt ikke; heretter skal du fange mennesker.»
Verse 11
Da de førte båtene i land, forlot de alt og fulgte ham.
Verse 12
Da han var i en viss by, la han merke til en mann full av spedalskhet. Mannen, som så Jesus, falt ned med ansiktet mot jorden og bad: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
Verse 13
Jesus rakte ut hånden, tok ham i, og sa: «Jeg vil, bli ren.» Straks forlot spedalskheten ham.
Verse 14
Han befalte ham å ikke si noe til noen, men å gå og vise seg for presten, og ofre for sin renselse slik Moses hadde befalt, som et vitnesbyrd for dem.
Verse 15
Likevel spredte ryktet om ham seg enda mer, og en stor skare kom sammen for å høre ham tale og for å bli helbredet for sine lidelser.
Verse 16
Han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
Verse 17
En dag, mens han underviste, satt fariseere og lovlærde der, som hadde kommet fra hver by i Galilea, Judea og Jerusalem. Herrens kraft for å helbrede var til stede.
Verse 18
Se, noen hadde brakt en mann rammet av lammelse i en seng, og de lette etter en måte å få ham inn for å legge ham foran Jesus.
Verse 19
Da de på grunn av folkemengden ikke fant en vei inn, gikk de opp på taket og senket ham ned gjennom takteglene med sengen, rett foran Jesus.
Verse 20
Da Jesus så deres tro, sa han til mannen: «Menneske, dine synder er tilgitt.»
Verse 21
Skriftlærde og fariseere begynte å resonnere: «Hvem er denne som taler blasfemi? Hvem, om ikke Gud alene, kan tilgi synder?»
Verse 22
Men da Jesus forsto deres tanker, svarte han: «Hva grunner dere på i hjertene deres?»
Verse 23
Er det lettere å si: 'Dine synder er tilgitt', eller å si: 'Reis deg og gå'?
Verse 24
For at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet til å tilgi synder på jorden, (til den lamme sa han): «Reis deg, ta sengen din, og gå hjem.»
Verse 25
Med det reiste han seg foran dem, tok sengen han lå på, og dro hjem mens han priste Gud.
Verse 26
Alle ble forbauset, lovet Gud og fyltes av ærefrykt, og sa: «I dag har vi sett underlige ting.»
Verse 27
Etter dette gikk han ut og så en toller ved navn Levi, som satt ved tollstasjonen. Han sa til ham: «Følg meg.»
Verse 28
Levi forlot alt, reiste seg og fulgte ham.
Verse 29
Levi holdt et stort festmåltid for ham i sitt hjem, og en stor forsamling tollere og andre sluttet seg til dem.
Verse 30
Men de skriftlærde og fariseere mumlet mot disiplene hans og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»
Verse 31
Jesus svarte: «De som er friske, trenger ikke en lege, men de syke.»
Verse 32
Jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.
Verse 33
De spurte ham: «Hvorfor faster Johanns disipler og ber, og også fariseanernes disipler, mens dine disipler spiser og drikker?»
Verse 34
Han svarte: «Kan dere få gjestene ved et bryllup til å faste mens brudgommen er til stede?»
Verse 35
Men det vil komme dager da brudgommen tas bort fra dem, og da skal de faste.
Verse 36
Så fortalte han en lignelse: Ingen setter et stykke nytt klesplagg på et gammelt, for da vil ikke bare det nye revne, men den nye delen vil heller ikke passe med det gamle.
Verse 37
Ingen heller heller ny vin i gamle vinskrukker; for den nye vinen vil sprenge krukkene, søle ut, og krukkene vil gå tapt.
Verse 38
Ny vin må helles i nye krukker, slik at både vinen og krukkene bevares.
Verse 39
Ingen som har drukket gammel vin, ønsker straks å prøve ny, for han sier: 'Den gamle er bedre.'