Da han hadde avsluttet alle sine ord foran folkemengden, dro han inn i Kapernaum.

En tjenestegutt til en senturion, som var ham kjær, lå syk og var nær ved å dø.

Da han hørte om Jesus, sendte han de eldste blant jødene til ham og bad om at han kom for å helbrede tjenestegutten hans.

Da de kom til Jesus, tryglet de ham med det samme og sa: 'Han er den verdige for hvem dette bør gjøres:'

For han elsker vårt folk og har reist en synagoge for oss.

Jesus dro med dem. Da han ikke var langt fra huset, sendte senturionen noen venner til ham og sa: 'Herre, bry deg ikke om, for jeg er uverdig til at du skal tre inn under mitt tak:'

Derfor fant jeg meg selv uverdig til å komme til deg; men si bare et ord, så skal min tjener bli helbredet.

For jeg er også en mann under myndighet, med soldater under meg. Når jeg sier til en: 'Gå', så går han; til en annen: 'Kom', så kommer han; og til min tjener: 'Gjør dette', så gjør han det.

Da Jesus hørte dette, ble han forbauset over hans tro, og vendte seg til folket som fulgte ham og sa: 'Jeg sier dere, jeg har ikke funnet en så stor tro, ikke engang i Israel.'

De som var sendt, returnerte til huset og fant tjenestegutten, som hadde vært syk, fullstendig helbredet.

Den neste dagen dro han til en by som heter Nain, og mange av disiplene fulgte med, sammen med en stor folkemengde.

Da han nærmet seg byporten, så han en død mann som ble båret ut – han var den eneste sønnen til sin mor, som var enke, og mange i byen fulgte henne.

Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'

Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'

Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.

Frykt vendte seg i hele folkemengden, og de æret Gud og sa: 'En stor profet har reist seg blant oss, og Gud har besøkt sitt folk.'

Ryktet om ham spredte seg gjennom hele Judea og rundt omkring i området.

Johannes' disipler fortalte ham alt dette.

Da Johannes kalte til seg to av sine disipler, sendte han dem til Jesus med ordene: 'Er du den som skal komme, eller venter vi på en annen?'

Da mennene kom til ham, sa de: 'Døperen Johannes har sendt oss til deg og spurt: Er du den som skal komme, eller skal vi se etter en annen?'

I samme øyeblikk helbredet han mange av deres sykdommer og pest, drev ut onde ånder, og gav syn til mange som var blinde.

Jesus svarte: 'Gå tilbake og fortell Johannes alt dere har sett og hørt: hvordan de blinde får syn, de lamme vandrer, spedalske blir renset, de døve hører, de døde reises opp, og evangeliet forkynnes for de fattige.'

Velsignet er den som ikke snubler over meg.

Etter at Johannes' sendebud hadde dratt, begynte Jesus å tale til folket om ham: 'Hvorfor dro dere ut i ødemarken for å se på ham? Kom dere for å se en ris som svaier i vinden?'

Eller for å se en mann kledd i silkeklær? Se, de som kler seg overdådig og lever i luksus, hører til kongenes hoff.

Eller dro dere ut for å se en profet? Ja, jeg sier dere, han er mer enn en profet.

Han er den det er skrevet om: 'Se, jeg sender min budbringer foran deg, som skal bane din vei.'

For jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner finnes det ikke en større profet enn døperen Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.

Alle folkeslagene som hørte ham og tollere anerkjente Gud, fordi de ble døpt med Johannes' dåp.

Men fariseerne og lovlærerne avviste Guds formaning til sin egen skyld, for de ble ikke døpt av ham.

Herren sa: 'Hva skal jeg sammenligne denne generasjonen med, og hva ligner de på?'

De ligner barn som sitter i torget og roper til hverandre: 'Vi spilte for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke.'

Johannes døpte verken med brød og vin, og dere sier at han har en demon.

Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker, og dere sier: 'Se, en matglad mann, en vinkjører, en venn av tollere og syndere!'

Men visdommen blir berettiget av alle sine barn.

En av fariseerne inviterte ham til å spise sammen med seg. Så gikk han inn i fariseerens hus og satte seg til bords.

Se, en kvinne fra byen, som var en synder, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun tok med seg en alabastboks fylt med salve.

Hun stod bak ham ved føttene hans, gråt, vasket føttene hans med tårer, tørket dem med håret i hodet, kysset dem og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde invitert ham så dette, tenkte han for seg selv: 'Denne mannen, hvis han var en profet, ville ha forstått hvem og hva slags kvinne dette er, som berører ham – for hun er en synder.'

Jesus svarte: 'Simon, jeg har noe å fortelle deg.' Simon svarte: 'Mester, fortell.'

Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.

Da de ikke kunne betale, ga han dem begge fullstendig tilgivelse. Fortell meg derfor: Hvem vil elske ham mest?

Simon svarte: 'Jeg antar at det er den han tilga mest.' Jesus sa til ham: 'Du har dømt rett.'

Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: 'Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til å vaske føttene mine, men hun har vasket føttene mine med sine tårer og tørket dem med håret sitt.'

Du hvilte meg ikke med et kyss, men denne kvinnen har, fra jeg kom inn, hele tiden kysset føttene mine.

Du har ikke salvet hodet mitt med olje, men denne kvinnen har salvet føttene mine med salve.

Derfor sier jeg deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt, for hun har elsket stort; men den til hvem lite blir tilgitt, elsker han lite.

Han sa til henne: 'Dine synder er tilgitt.'

De som satt til bords med ham, begynte å undre seg blant seg: 'Hvem er denne som også tilgir synder?'

Han sa til kvinnen: 'Din tro har frelst deg, gå i fred.'