Verse 1
Han reiste seg derfra og kom til Judeas kyster på den andre siden av Jordan, og folket søkte ham igjen; som han pleide, underviste han dem.
Verse 2
Farisæerne kom til ham og spurte: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone, for å friste deg?
Verse 3
Han svarte: Hva befalet Moses dere?
Verse 4
De svarte: Moses lot det bli skrevet ut et skilsmissebrev og skilte henne fra sin mann.
Verse 5
Jesus svarte: Det er på grunn av deres harde hjerter at han skrev dette budet for dere.
Verse 6
Allerede fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne.
Verse 7
Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone;
Verse 8
og de to skal bli ett legeme, slik at de ikke lenger er to, men ett.
Verse 9
Det som Gud har sammenføyd, skal ingen menneske skille.
Verse 10
I huset spurte disiplene ham igjen om det samme.
Verse 11
Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår utroskap mot henne.
Verse 12
Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun utroskap.
Verse 13
De førte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem, men disiplene tilrådet dem som førte dem.
Verse 14
Da Jesus så det, ble han meget misfornøyd og sa: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke, for slike tilhører Guds rike.
Verse 15
Jeg sier dere sannheten: Den som ikke tar imot Guds rike med barnslig tro, skal på ingen måte komme inn i det.
Verse 16
Han tok dem opp i armene, la hendene på dem og velsignet dem.
Verse 17
Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt ned på kne foran ham og spurte: 'Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
Verse 18
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Det er kun én, nemlig Gud, som er god.'
Verse 19
Du kjenner budene: Du skal ikke begå utroskap, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, og du skal hedre din far og din mor.
Verse 20
Mannen svarte: 'Mester, alle disse har jeg holdt fra min ungdom.'
Verse 21
Da Jesus så ham, ble han glad i ham og sa: 'Du mangler én ting. Gå nå din vei, selg alt du eier og gi pengene til de fattige, så skal du få skatt i himmelen; kom deretter og følg meg!'
Verse 22
Men han ble lei seg over ordene og dro bort nedstemt, for han hadde en stor formue.
Verse 23
Jesus så seg omkring og sa til disiplene: 'Hvor vanskelig er det for dem som har rikdom å komme inn i Guds rike!'
Verse 24
Disiplene ble forbauset over hans ord. Jesus svarte dem: 'Barn, hvor vanskelig er det for dem som stoler på sin rikdom å komme inn i Guds rike!'
Verse 25
Det er lettere for en kamel å gå gjennom nålens øye enn for en rik person å komme inn i Guds rike.
Verse 26
De ble så forbauset at de sa til hverandre: 'Hvem kan da bli frelst?'
Verse 27
Jesus så på dem og sa: 'For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for med Gud er alt mulig.'
Verse 28
Da sa Peter til ham: 'Herre, vi har forlatt alt for å følge deg.'
Verse 29
Jesus svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Ingen har forlatt hus, søsken, far, mor, kone, barn eller eiendom for min skyld og evangeliets skyld,
Verse 30
men han vil motta hundre ganger så mye nå i dette livet – hus, søsken, mødre, barn og eiendom – sammen med forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.'
Verse 31
Men mange som er først, skal bli sist, og sist skal bli først.
Verse 32
Mens de var på vei opp til Jerusalem, gikk Jesus foran dem, og de ble forundret og redde mens de fulgte etter. Han samlet så de tolv igjen og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham,
Verse 33
og sa: 'Se, vi skal opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overleveres til yppersteprestene og de skriftlærde, som vil fordømme ham til døden og overgi ham til hedningene.'
Verse 34
De skal håne ham, piske ham, spotte ham og drepe ham, men på den tredje dag skal han stå opp igjen.
Verse 35
Da kom Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til ham og sa: 'Mester, vi ønsker at du skal gjøre for oss det vi måtte begjære.'
Verse 36
Han spurte dem: 'Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?'
Verse 37
De svarte: 'Gi oss at vi kan sitte én ved din høyre og én ved din venstre side i din herlighet.'
Verse 38
Jesus sa til dem: 'Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av den koppen jeg drikker av, og bli døpt med den dåpen jeg er døpt med?'
Verse 39
De svarte: 'Ja, det kan vi.' Jesus sa: 'Dere skal utvilsomt drikke av den koppen jeg drikker av, og bli døpt med den dåpen jeg er døpt med.'
Verse 40
Men å sitte ved min høyre og venstre side, det er ikke min å gi, men det vil bli gitt til dem det er forberedt for.
Verse 41
Da de ti hørte dette, ble de svært misfornøyde med Jakob og Johannes.
Verse 42
Jesus kalte dem sammen og sa: 'Dere vet at de som regnes som herskere over hedningene, utøver herredømme over dem, og deres ledere har myndighet over dem.'
Verse 43
Men slik skal det ikke være hos dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener;
Verse 44
og den av dere som vil bli den fremste, skal være alles tjener.
Verse 45
For selv Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som en løsesum for mange.
Verse 46
De kom til Jeriko, og mens han forlot byen sammen med sine disipler og en stor folkemengde, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timaeus, ved veikanten og tigget.
Verse 47
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, Davids sønn, vis meg miskunn!'
Verse 48
Mange ba ham tie, men han ropte enda høyere: 'Davids sønn, vis meg miskunn!'
Verse 49
Jesus stoppet opp og befalte at han skulle kalles. De kalte den blinde og sa til ham: 'Vær beroliget, reis deg, han roper på deg.'
Verse 50
Han kastet fra seg kapp og reiste seg, og kom bort til Jesus.
Verse 51
Jesus spurte ham: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?' Den blinde svarte: 'Herre, at jeg kan få synet tilbake.'
Verse 52
Jesus sa: 'Gå din vei, din tro har gjort deg hel.' Med en gang fikk han synet tilbake og fulgte Jesus på veien.