Når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør oppblåst, men kjærligheten bygger opp.

Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.

Men hvis noen elsker Gud, er han kjent av ham.

Når det derfor gjelder å spise av det som er ofret til avguder, så vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke er noen annen Gud enn én.

For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden (slik det jo finnes mange «guder» og mange «herrer»),

så har vi bare én Gud, Faderen; av ham er alle ting, og vi er til ham, og én Herre Jesus Kristus; ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.

Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser enda kjøttet som noe som er ofret til en avgud, fordi deres samvittighet er svak, og deres samvittighet blir uren.

Men mat gjør oss ikke mer verd overfor Gud. Hverken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være å spise.

Men vær påpasselige, slik at ikke den friheten dere har, blir til anstøt for de svake.

For hvis noen ser deg som har kunnskap sitte til bords i avgudstempelet, blir da ikke samvittigheten til en som er svak, oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?

Og slik går den svake bror fortapt ved den kunnskapen du har, han som Kristus døde for.

Når dere slik synder mot brødrene og skader deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.

Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.