Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?

Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.

Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:

Har vi ikke rett til å spise og drikke?

Har vi ikke rett til å ta med oss en søster som hustru, slik som også de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?

Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?

Hvem går noensinne i krig på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten fra den? Eller hvem gjeter en flokk og nyter ikke av flokkens melk?

Sier jeg dette på menneskelig vis? Eller sier ikke også loven det samme?

For det står skrevet i Moseloven: «Du skal ikke binde munnen på oksen som tresker.» Er det oksene Gud bryr seg om?

Eller sier han dette helt og holdent for vår skyld? Jo, det er skrevet for vår skyld; for den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det med håp om å få del i utbyttet.

Hvis vi har sådd åndelige goder blant dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?

Hvis andre gjør bruk av en slik rett over dere, har ikke vi enda større grunn? Likevel har vi ikke benyttet oss av denne retten, men vi tåler alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.

Vet dere ikke at de som har tjeneste ved de hellige ting, lever av det som kommer fra tempelet? Og at de som tjener ved alteret, også tar del med alteret?

På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.

Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver heller ikke dette for at det skal gjøres slik mot meg; for det er bedre for meg å dø enn at noen setter mitt rosende vitnesbyrd ut av kraft.

For om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å rose meg; for det hviler en nødvendighet på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!

For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det motvillig, er jeg likevel betrodd en husholderoppgave med evangeliet.

Hva er da min lønn? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg gjøre Kristi evangelium kostnadsfritt, slik at jeg ikke misbruker min rett knyttet til evangeliet.

For selv om jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg til alles tjener, for at jeg kan vinne flest mulig.

Og for jødene ble jeg som en jøde for å vinne jøder; for dem under loven ble jeg som en under loven — enda jeg selv ikke er under loven — for å vinne dem som er under loven.

For dem uten lov ble jeg som en uten lov — ikke uten lov overfor Gud, men bundet til Kristi lov — for å vinne dem som er uten lov.

For de svake ble jeg som en svak, så jeg kunne vinne de svake; for alle er jeg blitt alt, slik at jeg i det minste kan frelse noen.

Dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg skal få del i det sammen med dere.

Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, alle løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den.

Enhver som deltar i idrettskamp, lever disiplinert i alle ting. De gjør det for å få en forgjengelig krans, men vi gjør det for en uforgjengelig.

Jeg løper derfor ikke uten å vite målet; jeg kjemper ikke som en som slår i løse luften.

Men jeg temmer mitt legeme og holder det under kontroll, slik at jeg ikke, etter å ha forkynt for andre, selv skulle bli forkastet.