Ahab fortalte Jezebel om alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.

Da sendte Jezebel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene la det gå meg ille, ja enda verre, hvis jeg ikke gjør ditt liv som livet til en av dem innen morgendagen."

Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.

Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."

Da han lå og sov under gyvelbusken, rørte en engel ved ham og sa: "Reis deg og spis."

Han så opp og så en kake stekt på glørne og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.

Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: "Reis deg og spis, for veien er for lang for deg."

Han reiste seg, spiste og drakk, og gikk i styrken av det måltidet i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"

Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."

Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.

Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"

Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."

Herren sa til ham: "Gå tilbake på din vei, mot ørkenen til Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Syria.

Du skal salve Jehu, sønn av Nimshi, til konge over Israel, og Elisha, sønn av Sjafat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Den som slipper unna sverdet til Hazael, skal Jehu drepe, og den som slipper unna sverdet til Jehu, skal Elisha drepe.

Likevel har jeg latt sju tusen bli igjen i Israel, alle knær som ikke har bøyd seg for Ba'al, og hver munn som ikke har kysset ham."

Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Sjafat, som pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte paret. Elia gikk forbi ham og kastet kappen sin over ham.

Elisha forlot oksene, sprang etter Elia og sa: "La meg få lov til å kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg." Elia sa til ham: "Gå tilbake. Hva har jeg gjort med deg?"

Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med plogredskapene og ga det til folket, og de spiste. Deretter sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.