Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:

Jeg går veien alle på jorden går: derfor, vær sterk, og vis deg som en mann.

Og hold Herrens din Guds bud: vandre i hans veier, hold hans lover, bud, regler og vitnesbyrd, som er skrevet i Mose lov, slik at du kan lykkes i alt du gjør og hvor du enn vender deg.

For at Herren må oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger merke til sitt liv, vandrer for meg i sannhet av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann på Israels trone.

Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.

Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hode gå ned til graven i fred.

Men vis barmhjertighet mot Barzillai-gileadittenes sønner, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord; for slik kom de meg til hjelp da jeg flyktet for Absalom, din bror.

Og se, hos deg er også Sjimi, Geras sønn, en benjaminit fra Bahurim, som forbannet meg hardt den dagen jeg dro til Mahanajim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren, og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.

Hold ham derfor ikke skyldfri, for du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår bringes ned til graven med blod.

Så sovnet David hos sine fedre og ble begravet i Davids by.

Og dagene som David hersket over Israel, var førti år: sju år hersket han i Hebron, og trettitre år hersket han i Jerusalem.

Så satt Salomo på sin far Davids trone; og hans rike ble kraftig befestet.

Og Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Og hun sa: Kommer du fredelig? Og han sa: Fredelig.

Han sa dessuten, Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.

Og han sa, Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sitt håp på meg for å regere; dog har kongeriket snudd seg og blitt min brors, for det var hans fra Herren.

Og nå ber jeg deg om én ting, nekt meg ikke. Og hun sa til ham: Si det.

Og han sa: Jeg ber deg, tal til kong Salomo (for han vil ikke nekte deg), at han gir meg Abisjag fra Shunem som hustru.

Og Batseba sa: Godt, jeg skal tale til kongen for deg.

Batseba gikk derfor til kong Salomo for å tale for Adonja. Og kongen reiste seg for å møte henne, bøyde seg for henne, og satte seg på tronen sin, og fikk satt en plass for kongens mor; og hun satt ved hans høyre hånd.

Da sa hun: Jeg har ett lite ønske til deg; jeg ber deg, si meg ikke nei. Og kongen sa til henne: Spør, min mor, for jeg vil ikke si nei til deg.

Og hun sa: La Abisjag fra Shunem bli gitt til Adonja, din bror, som hustru.

Og kong Salomo svarte og sa til sin mor: Hvorfor ber du om Abisjag fra Shunem til Adonja? Be om kongeriket også for ham, for han er min eldre bror; ja, for ham og for Abiatar presten og for Joab, Seraijas sønn.

Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.

Og nå, så sant Herren lever, som har befestet meg og satt meg på min far Davids trone, og som har gitt meg et hus, som han lovet, Adonja skal settes til døde i dag.

Og kong Salomo sendte Buden, Jehojadas sønn, og han falt over ham slik at han døde.

Og til Abiatar presten sa kongen: Gå til Anathot, til dine egne marker, for du er verdig til døden: men jeg vil ikke sette deg til døde nå, fordi du bar Herrens Guds ark foran min far David, og fordi du har delt alle lidelsene som min far holdt ut.

Så drev Salomo Abiatar ut fra å være prest for Herren; dette for at Herrens ord som han talte om Elis hus i Sjilo, skulle bli oppfylt.

Så kom det nyheter til Joab; for Joab hadde vendt seg mot Adonja, selv om han ikke hadde gjort det mot Absalom. Og Joab flyktet til Herrens telt og grep hornene på alteret.

Og det ble fortalt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og at han var ved alteret. Så sendte Salomo Benaia, Jehojadas sønn, og sa: Gå og fall over ham.

Og Benaia kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen, Kom ut. Og han sa: Nei, men her vil jeg dø. Og Benaia brakte ordet tilbake til kongen, og sa: Så sa Joab og slik svarte han meg.

Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.

Og Herren vil bringe hans blod tilbake på hans eget hode, som falt på to menn mer rettferdige og bedre enn ham selv, og drepte dem med sverdet uten at min far David visste det; nemlig Abner, Ners sønn, hærfører over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører over Juda.

Derfor skal deres blod komme tilbake på Joabs hode, og på hans etterkommers hode for alltid: men på David, og på hans etterkommere, og på hans hus, og på hans trone, skal det være fred for alltid fra Herren.

Så gikk Benaia, Jehojadas sønn, opp, og falt på ham og drepte ham: og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.

Og kongen satte Benaia, Jehojadas sønn, til å lede hæren i stedet for ham: og kongen satte Sadok presten på Abiatar plass.

Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bo der, og gå ikke videre noe annet sted.

For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.

Og Sjimi sa til kongen: Det ordet er godt: som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjøre. Og Sjimi bodde i Jerusalem i mange dager.

Og det skjedde etter tre år at to av Sjumis tjenere rømte til Akisj, sønn av Maak, kongen av Gat. Og de fortalte Sjimi og sa: Se, dine tjenere er i Gat.

Og Sjimi sto opp, salet eselet sitt, og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter sine tjenere: og Sjimi dro av sted og førte sine tjenere tilbake fra Gat.

Det ble fortalt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat, og kom tilbake igjen.

Og kongen sendte bud etter Sjimi og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke til å sverge ved Herren, og formante deg, og sa: Du skal vite sikkert, den dagen du går ut og vandrer hvor som helst, da skal du sikkert dø? Og du sa til meg: Det ordet jeg har hørt er godt.

Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?

Kongen sa dessuten til Sjimi: Du vet all ondskapen ditt hjerte kjenner til, som du gjorde mot min far David: derfor skal Herren bringe din ondskap tilbake på ditt eget hode.

Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli stadfestet for Herrens ansikt til evig tid.

Og kongen befalte Benaia, Jehojadas sønn, og han gikk ut og falt på ham, så han døde. Og kongeriket ble befestet i Salomos hender.