Etter disse hendelsene skjedde det at Naboth fra Jisre’el hadde en vingård i Jisre’el, like ved palasset til Akab, kongen av Samaria.

Akab snakket med Naboth og sa: Gi meg din vingård, så jeg kan ha den som en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du ønsker, gir jeg deg dens verdi i penger.

Men Naboth svarte Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv.

Da gikk Akab hjem, full av sinne og misnøye på grunn av det Naboth fra Jisre’el hadde sagt til ham, fordi han hadde sagt: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Akab la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.

Jezabel, hans kone, kom til ham og sa: Hvorfor er du så trist, siden du ikke spiser?

Han svarte henne: Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisre’el og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om du ønsker en annen vingård i bytte, skal du få den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.

Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.

Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.

I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.

Sett deretter to menn, usle karer, foran ham til å vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Ta ham så med ut og stein ham til døde.

Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jezabel hadde skrevet i brevene hun sendte dem.

De kunngjorde en faste og satte Naboth fremst blant folket.

To menn, usle karer, kom inn og satte seg foran ham. De vitnet mot Naboth for folket og sa: Naboth har spottet Gud og kongen. Da førte de ham ut av byen og steinet ham til han var død.

Deretter sendte de bud til Jezabel og sa: Naboth er steinet og er død.

Da Jezabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: Stå opp og ta vingården til Naboth fra Jisre’el i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke mer, han er død.

Da Akab hørte at Naboth var død, stod han opp og dro ned til vingården til Naboth fra Jisre’el for å ta den i eie.

Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:

Reis deg, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Han er nå i Naboths vingård, hvor han har gått for å ta den i eie.

Tal til ham og si: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt land? Si deretter til ham: Så sier Herren: På stedet hvor hundene slikket blodet fra Naboth, skal hundene slikke ditt blod, ja, ditt eget.

Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Elia svarte: Jeg har funnet deg fordi du har solgt deg til å gjøre det onde i Herrens øyne.

Se, jeg vil føre ulykke over deg og eliminere din slekt. Jeg vil utrydde fra Akab enhver mann, både barn og voksne, i Israel.

Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og huset til Baesa, Ahiya, fordi du har gjort meg vred og forledet Israel til å synde.

Om Jezabel har Herren også sagt: Hundene skal spise Jezabel ved Jisre’els mur.

Den av Akabs slekt som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør på marken, skal himmelens fugler ete.

Det var ingen som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, påvirket av Jezabel, hans kone.

Han handlet avskyelig ved å følge avguder, slik amorittene gjorde, som Herren drev bort for Israels barn.

Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet, lå i sekkestrie og oppførte seg ydmykt.

Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:

Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for meg? På grunn av at han har ydmyket seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykke i hans dager. Men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykke over hans hus.