Saul regjerte i ett år; og da han hadde regjert i to år over Israel,

valgte Saul tre tusen mann fra Israel; to tusen var med Saul i Mikmas og ved fjellet Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; og resten av folket sendte han hjem til teltene sine.

Jonatan slo ned garnisonen til filisterne som var i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul blåste i basunen over hele landet og sa: La hebreerne høre.

Og hele Israel hørte at Saul hadde slått filisternes garnison, og at Israel nå var blitt hatet av filisterne. Folket ble kalt sammen etter Saul til Gilgal.

Og filisterne samlet seg for å kjempe mot Israel, tretti tusen vogner, og seks tusen ryttere, og folk som havets sand i mengde. De dro opp og slo leir i Mikmas, øst for Betaven.

Da Israels menn så at de var i fare (for folket var i angst), gjemte de seg i huler og i kratt, og i klipper og på høye steder og i groper.

Noen av hebreerne krysset Jordan til Gad og Gileads land. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og alt folket fulgte ham med frykt.

Og han ventet i syv dager, i henhold til den tiden Samuel hadde satt, men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte seg fra ham.

Da sa Saul: Bring en brennoffer til meg, og fredsofre. Og han ofret brennofferet.

Og det skjedde, så snart han hadde avsluttet ofringen av brennofferet, at Samuel kom; og Saul gikk ut for å møte ham, for å hilse på ham.

Og Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom i løpet av de fastsatte dager, og at filisterne hadde samlet seg i Mikmas,

sa jeg til meg selv: Nå vil filisterne komme ned over meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herren om hans gunst. Derfor tvang jeg meg til å ofre brennofferet.

Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uklokt; du har ikke holdt Herrens ditt Guds bud, som han ga deg. Ellers ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette; Herren har søkt seg ut en mann etter sitt eget hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk, fordi du ikke har holdt det Herren bød deg.

Og Samuel reiste seg og gikk opp fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul talte opp folket som var med ham, omkring seks hundre mann.

Og Saul, og Jonatan, hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Gibea i Benjamin; men filisterne slo leir i Mikmas.

Og nå kom røverne ut fra filisternes leir i tre grupper: én gruppe vendte seg mot veien til Ofra, mot landet Sual;

en annen gruppe vendte seg mot veien til Bet-Horon; og en annen gruppe vendte seg mot veien til grensen som ser mot dalen Seboim, mot ørkenen.

Nå fantes det ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: La ikke hebreerne lage seg sverd eller spyd.

Men alle israelittene gikk ned til filisterne for å få kvesset sine plogjern, hakker, økser og hakkeredskaper.

Likevel hadde de filer for hakker, plogjern, gafler, økser og for å skjerpe gjeterstaver.

Så skjedde det på stridens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hendene på noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul selv og hans sønn Jonatan fantes det.

Og en filistergarnison gikk ut til passet ved Mikmas.