Verse 1
Saul talte til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere om at de skulle drepe David.
Verse 2
Men Jonathan, Sauls sønn, likte David svært godt, og Jonathan fortalte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Vær så snill, ta deg i akt til morgenen, og hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.
Verse 3
Jeg skal gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg skal snakke med min far om deg, og det jeg ser, det vil jeg fortelle deg.
Verse 4
Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
Verse 5
For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Verse 6
Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
Verse 7
Jonathan kalte David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Og Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
Verse 8
Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og slo dem med et stort nederlag, og de flyktet fra ham.
Verse 9
Og den onde ånden fra Herren var over Saul da han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen.
Verse 10
Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men han smatt unna Saul, og han traff spydet i veggen. Og David flyktet og slapp unna den natten.
Verse 11
Saul sendte også bud til Davids hus for å vokte ham og drepe ham om morgenen, men Davids hustru, Mikal, fortalte ham og sa: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
Verse 12
Så Mikal lot David klatre ned gjennom et vindu, og han dro av sted, flyktet og slapp unna.
Verse 13
Mikal tok en husgud og la den i sengen og la et dekke av geitehår ved hodet og dekket den med et tøy.
Verse 14
Da Saul sendte bud for å ta David, sa hun: Han er syk.
Verse 15
Saul sendte budene tilbake for å se David og sa: Bring ham til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
Verse 16
Og da budene kom inn, se, så var det bare en husgud i sengen med et dekke av geitehår ved hodet.
Verse 17
Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
Verse 18
Så David flyktet og slapp unna, og han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt Saul hadde gjort mot ham. Og han og Samuel bodde i Naiot.
Verse 19
Det ble fortalt til Saul: Se, David er i Naiot i Rama.
Verse 20
Saul sendte bud for å ta David, og da de så en gruppe profeter som profeterte, med Samuel som ledet dem, kom Guds ånd over Sauls bud, og de begynte selv å profetere.
Verse 21
Da Saul hørte dette, sendte han andre bud, og de profeterte også. Saul sendte bud igjen for tredje gang, og de profeterte også.
Verse 22
Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen som er i Seku, og han spurte og sa: Hvor er Samuel og David? Og noen svarte: Se, de er i Naiot i Rama.
Verse 23
Han dro deretter til Naiot i Rama, og Guds ånd kom også over ham, og han fortsatte å profetere mens han gikk til Naiot i Rama.
Verse 24
Han kledde også av seg klærne sine og profeterte foran Samuel, og han lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: Er også Saul blant profetene?