Verse 1
David kom deretter til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David og spurte ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
Verse 2
David svarte Ahimelek, presten: Kongen har pålagt meg et oppdrag og sagt til meg: La ingen få vite noe om saken jeg sender deg til og hva jeg har befalt deg. Jeg har avtalt med mine menn å møtes på et bestemt sted.
Verse 3
Hva har du tilgjengelig? Gi meg fem brød, eller hva du ellers måtte ha.
Verse 4
Presten svarte David: Det finnes ikke vanlig brød her, men hellig brød, hvis bare dine menn har holdt seg borte fra kvinner.
Verse 5
David svarte presten: Ja, kvinner er holdt borte fra oss de siste tre dagene, siden jeg dro ut. Mennene er rene, og brødet er til en viss grad vanlig, selv om det er innviet i dag.
Verse 6
Så ga presten ham det hellige brødet, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens nærvær for å bli erstattet med varmt brød den dagen de ble fjernet.
Verse 7
Den dagen var en av Sauls tjenere der, holdt tilbake for Herrens skyld. Navnet hans var Doeg, en edomitt, den fremste blant Sauls gjetere.
Verse 8
David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg tok verken med meg sverd eller våpen, siden kongens sak hastet.
Verse 9
Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i Ela-dalen, ligger her innhyllet i et klede bak efoden. Om du vil ta det, så ta det, for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke noe som dette; gi det til meg.
Verse 10
David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
Verse 11
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Verse 12
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
Verse 13
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Verse 14
Da sa Akis til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere brakt ham til meg?
Verse 15
Har jeg bruk for gale menn, siden dere har brakt denne karen for å gjøre seg gal i mitt nærvær? Skal denne mannen komme inn i mitt hus?