Det var en mann fra Benjamin ved navn Kisj, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiah, en benjaminitter, en durkdreven mann.

Han hadde en sønn ved navn Saul, en lovende ung mann, vakker å se til; blant Israels barn var det ingen som overgikk ham i skjønnhet. Han var hoder høyere enn alle folk.

Føllet til Kisj, Sauls far, hadde gått seg bort. Kisj sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og dra av sted for å lete etter føllet.

De dro gjennom Efraims fjellandskap og passerte landet Sjalisa, men de fant dem ikke. De dro videre gjennom landet Sjalim, men der var de heller ikke. Så gikk de gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.

Da de kom til landet Zuf, sa Saul til tjeneren sin: Kom, la oss vende tilbake, så ikke min far slutter å bry seg om føllet og begynner å bekymre seg for oss.

Men tjeneren svarte: Se, her er det en Guds mann, og han er en aktet mann. Alt han sier, skjer. La oss gå dit; kanskje kan han vise oss hvilken vei vi skal gå.

Saul sa da til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi gi mannen? Brødet i kurvene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å gi Guds mann. Hva har vi?

Tjeneren svarte Saul igjen: Se, jeg har en fjerdedel sjekel i sølv. Det vil jeg gi til Guds mann, så han kan vise oss veien.

(Tidligere i Israel, når noen gikk for å spørre Gud til råds, sa de: Kom, la oss gå til seeren; for de som nå kalles profeter, ble tidligere kalt seere.)

Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.

Mens de gikk opp bakken til byen, møtte de unge jenter som var på vei ut for å hente vann, og de spurte dem: Er seeren her?

De svarte: Ja, han er foran dere. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag, fordi det er et offer for folket på det høye stedet i dag.

Så snart dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til det høye stedet for å spise. Folket vil ikke spise før han kommer, for han velsigner offeret; deretter spiser de som er innbudt. Skynd dere nå, for på denne tiden vil dere finne ham.

De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, se, Samuel var på vei ut for å gå opp til det høye stedet.

Dagen før Saul kom, hadde Herren betrodd Samuel,

I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.

Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, dette er mannen jeg talte til deg om. Han skal herske over mitt folk.

Saul gikk bort til Samuel ved byporten og sa: Vær så snill og fortell meg hvor seerens hus er.

Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran meg opp til det høye stedet, for i dag skal dere spise med meg. I morgen skal jeg sende deg av gårde, og jeg vil fortelle deg alt som er i ditt hjerte.

Når det gjelder ditt føll som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem er det Israels håp hviler på? Er det ikke på deg og hele din fars hus?

Saul svarte og sa: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min slekt den minste av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor da taler du slik til meg?

Samuel tok Saul og tjeneren hans, førte dem inn i stuen og lot dem sitte på første plass blant de innbudte, som var omkring tretti personer.

Samuel sa til kokken: Bring den delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.

Kokken tok opp skuldra og det som var på den, og satte det foran Saul. Samuel sa: Se, dette er holdt tilbake for deg! Sett det foran deg og spis, for til denne tiden har det vært holdt til deg, siden jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.

Da de kom ned fra det høye stedet til byen, snakket Samuel med Saul på husets tak.

De sto opp tidlig, og ved daggry kalte Samuel på Saul på husets tak og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av sted. Saul sto opp, og de to, han og Samuel, gikk ut.

Da de var på vei ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående en stund, så jeg kan fortelle deg Guds ord.