Videre ber vi dere, brødre, og formaner dere i Herren Jesus at slik dere har mottatt fra oss hvordan dere skal vandre og behage Gud, slik må dere gjøre enda mer og mer.

For dere kjenner de budene vi ga dere ved Herren Jesus.

For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse, at dere holder dere borte fra hor.

At hver av dere vet å vinne kontroll over sitt eget legeme i hellighet og ære,

ikke i lidenskapens begjær, slik som hedningene som ikke kjenner Gud.

At ingen går over grensen og bedrar sin bror i noen sak; for Herren er en hevner i alt slikt, som vi tidligere har sagt dere og klart advart dere om.

For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til hellighet.

Derfor, den som forakter dette, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.

Når det gjelder broderkjærligheten, har dere ikke behov for at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.

Og det gjør dere jo også mot alle brødrene i hele Makedonia; men vi formaner dere, brødre, til å vokse enda mer i dette.

Og sett deres ære i å leve stille og rolig og ta dere av deres egne saker og arbeide med egne hender, slik som vi har pålagt dere,

slik at dere kan ferdes sømmelig blant dem som er utenfor, og ikke trenge noe av andre.

Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, slik at dere ikke sørger slik som de andre, som ikke har noe håp.

For om vi tror at Jesus døde og oppstod igjen, slik skal Gud også føre dem som er sovnet inn i Jesus med ham.

For dette sier vi dere med et ord fra Herren, at vi som lever og blir igjen frem til Herrens komme, slett ikke skal komme før dem som er sovnet inn.

For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelens røst og med Guds basun; og de døde i Kristus skal først oppstå.

Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp sammen med dem i skyer for å møte Herren i luften; og så skal vi alltid være sammen med Herren.

Derfor, trøst hverandre med disse ordene.