Etter dette kom kong Sankerib av Assyria inn i Juda, slo leir mot de befestede byene og planla å ta dem for seg selv.

Da Hiskia så at Sankerib hadde kommet og hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,

rådførte han seg med sine fyrster og mektige menn om å stoppe vannet fra kildene utenfor byen; og de hjalp ham.

Mange mennesker ble samlet for å stoppe alle kildene og bekken som rant gjennom landet og sa: Hvorfor skulle kongene av Assyria komme og finne mye vann?

Han styrket seg også ved å bygge opp igjen hele muren som var brutt ned, bygde den opp til tårnene og en annen mur utenfor, reparerte Millo i Davidsbyen, og laget mange våpen og skjold.

Han satte krigshøvdinger over folket, samlet dem til seg på den åpne plassen ved byporten, og talte vennlig til dem og sa:

Vær sterke og modige, frykt ikke eller bli motløse for kongen av Assyria, eller for hele hæren som er med ham; for det er flere med oss enn med ham.

Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket tok mot til seg ved ordene til Hiskia, kongen av Juda.

Senere sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå beleiret ved Lakisj, sammen med hele sitt maktve, til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem, og sa:

Dette sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som blir i Jerusalem under beleiringen?

Lurer ikke Hiskia dere til å overgi dere til å dø av sult og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss fra kongen av Assyrias hånd?

Har ikke den samme Hiskia fjernet hans høye steder og altrene, og befalt Juda og Jerusalem og sagt: Dere skal tilbe foran ett alter, og brenne røkelse på det?

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Var gudene til de nasjonene på noen måte i stand til å befri sine land fra min hånd?

Hvem var blant alle gudene til de nasjonene som mine fedre fullstendig ødela, som kunne befri sitt folk fra min hånd, at deres Gud skulle være i stand til å befri dere fra min hånd?

La derfor ikke Hiskia lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro heller ikke på ham; for ingen gud av noe folk eller rike var i stand til å befri sitt folk fra min hånd, eller fra mine fedres hånd; hvor mye mindre skal deres Gud befri dere fra min hånd?

Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.

Han skrev også brev for å spotte Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham, og sa: Som gudene til folkeslagene i andre land ikke har befridd sine folk fra min hånd, slik skal ikke Hiskias Gud befri sitt folk fra min hånd.

Så ropte de med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forvirre dem, slik at de kunne ta byen.

Og de talte mot Jerusalems Gud, som mot gudene til folkene på jorden, som er laget av menneskehender.

Av denne grunn ba Hiskia, kongen, og profeten Jesaja, Amots sønn, og ropte til himmelen.

Og Herren sendte en engel som hugget ned alle de dyktige mennene, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så dro han med skam tilbake til sitt eget land. Da han kom inn i huset til sin gud, drepte noen av hans egne barn ham der med sverdet.

Så reddet Herren Hiskia og innbyggerne i Jerusalem fra kongen av Assyria og fra alle andres hånd, og førte dem på alle kanter.

Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og kostbare ting til Hiskia, kongen av Juda, slik at han ble stor i alles øyne fra da av.

På den tiden ble Hiskia syk til døden, og han ba til Herren, og han talte til ham og ga ham et tegn.

Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

Likevel ydmyket Hiskia seg for stoltheten i sitt hjerte, både han og innbyggerne i Jerusalem, slik at Herrens vrede ikke kom over dem i Hiskias dager.

Hiskia hadde stor rikdom og ære. Han laget seg skattekamre for sølv, gull, edelstener, krydder, skjold og alle slags verdisaker.

Han bygde også lagerhus for korn, vin og olje, fjøs for alle slags dyr, og innhegninger for flokker.

Han skaffet seg også byer og mye eiendom med flokker og buskap, for Gud hadde gitt ham stor rikdom.

Denne samme Hiskia stoppet vannløpet til Øvre Gihon og ledet det rett ned til vestsiden av Davids by. Og Hiskia hadde fremgang i alt han gjorde.

Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.

Resten av Hiskias gjerninger og hans godhet er skrevet i visjonen til profeten Jesaja, Amots sønn, og i boken om Judas og Israels konger.

Hiskia sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i den fremste av gravene til Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.