Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dype mørket.

Men jeg har bygd et hus for din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.

Kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, og hele menigheten sto.

Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:

Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.

Men jeg har valgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å være over mitt folk Israel.

Det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.

Men Herren sa til min far David: Fordi det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at du hadde dette på hjertet.

Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som kommer fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.

Herren har derfor oppfylt sitt ord, som han har talt. Jeg har reist meg i stedet for min far David og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.

Og der har jeg satt arken, som er Herrens pakt, den han gjorde med Israels barn.

Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.

For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på gårdsplassen; og på den sto han og bøyde seg ned på knærne foran hele Israels menighet, og bredde ut hendene mot himmelen.

Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden; du holder pakt og viser barmhjertighet mot dine tjenere, som vandrer for deg med hele sitt hjerte,

Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; du har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.

Herre, Israels Gud, hold det du lovet din tjener David, min far, da du sa: Det skal ikke mangle en mann foran meg som kan sitte på Israels trone, forutsatt at dine barn tar seg i vare så de vandrer i min lov, slik du har vandret for meg.

Herre, Israels Gud, la nå ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.

Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

Men vend oppmerksomheten mot din tjeners bønn og hans påkallelse, Herre min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener bærer frem for deg:

At dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot stedet hvor du har sagt at du vil sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjenere ber mot dette stedet.

Hør derfor den bønn og påkallelse som din tjener og ditt folk Israel bærer frem mot dette stedet. Hør fra din bolig i himmelen; og når du hører, tilgi.

Om en mann synder mot sin neste, og en ed tvinges på ham for å få ham til å sverge, og han kommer med edens bekreftelse foran ditt alter i dette huset:

Da hør fra himmelen og gjør rettferd; og døm dine tjenere ved å hevne den onde, ved å la hans vei falle tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.

Og når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om og bekjenner ditt navn, og ber og bønner deg om nåde i dette huset,

Da hør fra himmelen og tilgi dine folks synd, Israel, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.

Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,

Da hør fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd og ditt folk Israel, når du har lært dem den gode veien de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk som arv.

Når det er mangel i landet, når det er pest, når det er kornbrann eller mugg, gresshopper eller larver; når deres fiender omringer dem i deres lands byer; hvilken som helst plage eller sykdom det er:

Hva det enn må være som enhver skal be om, så vel som hele ditt folk Israel, når enhver kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og breder ut sine hender i dette huset,

Da hør fra himmelen din bolig og tilgi, og gi hver mann i henhold til alle hans veier, du som kjenner hans hjerte; for du alene kjenner menneskenes barns hjerter.

Så de kan frykte deg, for å vandre i dine veier så lenge de lever i landet du ga til våre fedre.

Også den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, men er kommet fra et fjernt land for ditt store navns skyld og din mektige hånd og din utrakte arm; når de kommer og ber i dette huset,

Da hør fra himmelen, fra din bolig, og gjør etter alt det den fremmede ber deg om; så alle folk på jorden må kjenne ditt navn og frykte deg, likesom ditt folk Israel, og vite at dette huset jeg har bygd, er kalt med ditt navn.

Når ditt folk drar ut til krig mot sine fiender, på den vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn,

Da hør fra himmelen deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak.

Om de synder mot deg, – for det finnes ikke menneske som ikke synder, – og du blir vred på dem og gir dem over i fiendens hånd, og de fører dem bort som fanger til et land langt borte eller nær,

Men hvis de tar det til etterretning i det landet de blir bortført til, og vender om og ber til deg i fangenskapets land, og sier: Vi har syndet, vi har forbrutt oss, og vi har handlet ondt,

Og de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det landet de er bortført til som fanger, og ber mot sitt eget land, det du gav deres fedre, og mot byen du har valgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn,

Da hør fra himmelen, fra din bolig, deres bønn og deres påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme til bønnen som blir gjort i dette stedet.

Reis deg nå, Herre Gud, til ditt hvilested, du og din styrkes ark; la dine prester, Herre Gud, være kledd i frelse, og la dine hellige glede seg i godhet.

Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk din tjener Davids barmhjertighet.