Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.

Han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i enhver nød, med den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.

For slik som Kristi lidelser kommer rikt til oss, slik blir også vår trøst rik ved Kristus.

Og om vi lider nød, så er det til trøst og frelse for dere, som virker i utholdenheten gjennom de samme lidelsene som vi også lider. Eller om vi blir trøstet, er det også til deres trøst og frelse.

Og vårt håp for dere er fast, fordi vi vet at slik dere har del i lidelsene, skal dere også ha del i trøsten.

For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen vi ble utsatt for i Asia; at vi ble belastet langt utover vår evne og styrke, slik at vi til og med mistet håpet om å berge livet.

Ja, vi hadde allerede en dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, Han som oppreiser de døde.

Han som har fridd oss fra så stor en dødsfare, og ennå frir oss; til Ham setter vi vår lit, Han skal også heretter fri oss.

Dere hjelper oss også ved bønn, slik at det skal lyde takk fra mange mennesker for den nåden vi har fått ved manges forbønn.

For vår ros er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at vi har levd i enkelhet og oppriktig gudsfrykt, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde; dette gjelder vår livsførsel i verden, og særlig hos dere.

For vi skriver ikke noe annet til dere enn hva dere leser eller kjenner igjen, og jeg håper dere vil erkjenne det helt til enden;

slik dere delvis også har erkjent oss, at vi er deres ros, på samme måte som dere er vår ros på Herrens Jesu dag.

Og det var med slik tillit jeg ville komme først til dere, for at dere skulle få en ny velsignelse,

og dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme tilbake til dere, og deretter bli sendt videre av dere til Judea.

Når jeg planla dette, opptrådte jeg da lettsindig? Eller det jeg planlegger, planlegger jeg det etter kjødet, slik at hos meg er det både ja, ja og nei, nei?

Men Gud er trofast, og vårt ord til dere har ikke vært ja og nei.

For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynt blant dere av oss - av meg og Silvanus og Timoteus - var ikke ja og nei, men i ham var det ja.

For så mange av Guds løfter som finnes, har fått sitt ja i ham, og i ham sitt Amen, Gud til ære ved oss.

Han som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som også har salvet oss, er Gud.

Han har også satt sitt segl på oss og gitt Ånden som pant i våre hjerter.

Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.

Ikke slik å forstå at vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til glede for dere; for i troen står dere fast.