Det skjedde i det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen. De bygde forsvarsverk rundt den.

Og byen ble beleiret fram til det ellevte året til kong Sidkia.

På den niende dagen i den fjerde måneden gjorde hungersnøden stor skade i byen, og det var ikke brød for folket i landet.

Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, som er ved kongens hage. (Kaldeerne omringet byen.) Og kongen flyktet mot sletten.

Kaldeernes hær forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt bort fra ham.

De tok kongen og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, og de felle dom over ham.

De drepte Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene på Sidkia, og bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon.

I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i Nebukadnesars nittende regjeringsår, kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, en tjener til kongen av Babylon, til Jerusalem.

Han brant Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem, og hvert stort hus brente han med ild.

Hele kaldeerhæren som var med sjefen for livvakten, rev ned Jerusalems murer rundt omkring.

Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde overgitt seg til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort.

Men sjefen for livvakten lot noen av de fattige i landet bli igjen som vinbøndere og jordbrukere.

De bronsesøylene som var i Herrens hus, basene og bronsedammen i Herrens hus, brøt kaldeerne i stykker og fraktet bronsen til Babylon.

De tok også med seg pottene, skuffene, lyseslukkene, skjeene og alle bronsen sine redskaper som de brukte til tjenesten.

Og fyrfatene og bollene, alt som var av gull, i gull, og av sølv, i sølv, tok sjefen for livvakten med seg.

De to søylene, den ene sjøen og basene som Salomo hadde laget til Herrens hus, bronsen av alle disse redskapene var uten mål.

Høyden på den ene søylen var atten alen, og toppen var bronse. Høyden på toppen var tre alen, med flettverk og granatepler rundt omkring, alt i bronse. Den andre søylen var lik med flettverk.

Sjefen for livvakten tok Saraja, ypperstepresten, og Sefanja, den nest øverste presten, og de tre dørvaktene.

Fra byen tok han en embetsmann som var ansvarlig for krigerne, fem menn som hadde stått foran kongen, som ble funnet i byen, hærførerens hovedskriver som mobiliserte folkets hær, og seksti menn av folket i landet funnet i byen.

Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.

Folket som ble igjen i Juda-landet, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt være igjen, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som hersker.

Da alle hærens høvdinger med sine menn hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet den Netofatitten, og Jaasanja, sønn av en Maakatitt, de og deres menn.

Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.

Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, med ti menn, drepte Gedalja og de jøder og kaldeere som var med ham i Mispa.

Hele folket, både store og små, og hærens høvdinger, sto opp og dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.

I det trettisjuende året av fangenskapet til Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, løftet Evilmerodak, kongen av Babylon, Jojakin, kongen av Juda, ut av fengselet det året han begynte å regjere.

Han talte vennlig til ham og satte hans trone høyere enn tronene til de kongene som var med ham i Babylon.

Han byttet Jojakins fengselsklær, og han spiste brød foran ham stadig alle hans livsdager.

Hans underhold ble gitt ham som en kontinuerlig underholdning av kongen, en daglig mengde hver dag, alle hans livsdager.