En kvinne av profetenes koner ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har fordringshaveren kommet for å ta mine to sønner til slaver.

Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset? Hun svarte: Jeg har ingenting i huset, bare en krukke med olje.

Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.

Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle karene, og sett til side de som er fulle.

Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.

Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bring meg enda et kar. Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.

En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.

Hun sa til mannen sin: Se, jeg er nå klar over at dette er en hellig Guds mann som stadig går forbi oss.

La oss lage et lite rom på taket og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake til ham. Når han kommer til oss, kan han bo der.

En dag kom han dit, gikk opp på rommet og la seg der.

Han sa til Gehasi, sin tjener: Kall inn denne kvinnen fra Sjunem. Når han hadde kalt henne, stod hun foran ham.

Han sa til ham: Si til henne: Se, du har brydd deg mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller hærføreren på vegne av deg? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.

Han sa: Hva skal vi gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.

Han sa: Kall henne. Han kalte henne, og hun stod i døråpningen.

Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenerinne!

Kvinnen ble gravid og fødte en sønn på den tiden som Elisja hadde sagt, etter det ni måneder lange svangerskapet.

Da gutten vokste til, skjedde det at han gikk ut til faren sin, til høstfolkene.

Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.

Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

Hun kalte på mannen sin og sa: Send meg, vær så snill, en av de unge mennene og et esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.

Så dro hun av sted til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: Se, der er kvinnen fra Sjunem.

Skynd deg og møt henne. Spør henne: Er alt vel med deg, din mann og barnet? Hun svarte: Alt er vel.

Men da hun nådde Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom for å dytte henne bort, men Guds mann sa: La henne være, for hennes sjel er forpint i henne, og Herren har holdt det skjult for meg.

Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?

Han sa til Gehasi: Bind opp kappen din, ta staven min i hånden og gå av sted. Om du møter noen, hils ikke, og om noen hilser, svar ikke. Legg staven på guttens ansikt.

Men guttens mor sa: Så sant Herren og din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg. Da reiste han seg og fulgte henne.

Gehasi gikk foran dem, la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller gjenlyd. Han vendte tilbake og møtte Elisja og sa: Gutten har ikke våknet.

Da Elisja kom til huset, så han gutten lå død på sengen.

Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.

Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.

Så reiste han seg og begynte å gå omkring i rommet, gikk opp igjen og bøyde seg over ham. Gutten nøs sju ganger og slo opp øynene.

Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.

Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.

En gikk ut på marken for å sanke urter og fant en vill slyngplante. Han sanket ville hendekopper til vesken sin full, kom hjem, skar dem opp i gryten med grøt, for de kjente dem ikke.

De øste opp for mennene, men så snart de begynte å spise, ropte de ut og sa: Du Guds mann, det er død i gryten! De kunne ikke spise.

Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.

En mann fra Baal-Salisa kom og brakte guds mannen brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ferske kornører i sekken sin. Elisja sa: Gi folket det, så de kan spise.

Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.

Han satte det fram for dem, og de spiste og hadde til overs, etter Herrens ord.