Verse 1
Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
Verse 2
Og syrerne hadde dratt ut i flokker og tatt med seg en ung pike som fange fra landet Israel, og hun tjente Naaman's kone.
Verse 3
Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
Verse 4
Og noen gikk inn og fortalte til sin herre og sa: Slik og slik sa piken fra Israel.
Verse 5
Og kongen av Syria sa: Gå av sted, så skal jeg sende et brev til kongen i Israel. Da dro han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen gullstykker og ti skift med klær.
Verse 6
Han brakte brevet til kongen av Israel og sa: Når dette brevet kommer til deg, vet at jeg har sendt min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra spedalskheten.
Verse 7
Da kongen av Israel hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: Er jeg Gud, som kan drepe og gi liv, at denne mannen sender noen til meg for å helbrede ham fra spedalskheten? Vennligst vurder og se hvordan han søker en krangel med meg.
Verse 8
Da Elisha, gudsmannen, hørte at kongen av Israel hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flerret klærne dine? La ham komme til meg nå, så han kan vite at det finnes en profet i Israel.
Verse 9
Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved døren til Elishas hus.
Verse 10
Og Elisha sendte en budbringer til ham og sa: Gå og vask deg i Jordan sju ganger, så skal kroppen din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
Verse 11
Men Naaman ble sint og gikk bort. Han sa: Se, jeg trodde han ville komme ut til meg, stå og påkalle Herrens navn, hans Gud, og bevege hånden over stedet og helbrede spedalsken.
Verse 12
Er ikke Abana og Pharpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vannene i Israel? Kan jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så vendte han seg bort og dro i raseri.
Verse 13
Og tjenerne hans kom nær og talte til ham og sa: Min far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer da, når han bare sier til deg: Vask deg, og bli ren?
Verse 14
Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, i henhold til ordet fra gudsmannen, og kroppen hans ble som hos et lite barn, og han ble ren.
Verse 15
Og han vendte tilbake til gudsmannen, han og hele følget hans, kom og stilte seg foran ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden, bortsett fra i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener.
Verse 16
Men han sa: Så sant Herren lever, han som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Og han prøvde å få ham til å ta det, men han nektet.
Verse 17
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Verse 18
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Verse 19
Og han sa til ham: Gå i fred. Så dro han fra ham et stykke på veien.
Verse 20
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Verse 21
Så fulgte Gehazi etter Naaman. Da Naaman så han kom løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og spurte: Er alt bra?
Verse 22
Og han sa: Alt er bra. Min herre har sendt meg og sagt: Se, nå har det kommet to unge menn av profetenes sønner fra Efraims fjell til meg. Vennligst gi dem en talent sølv og to skift med klær.
Verse 23
Og Naaman sa: Vær fornøyd, ta to talenter. Og han insisterte, og bandt to talenter sølv i to sekker, med to skift med klær, og ga dem til to av sine tjenere; og de bar dem foran ham.
Verse 24
Da han kom til tårnet, tok han dem fra deres hender og plasserte dem i huset, og lot mennene gå, og de dro.
Verse 25
Men han gikk inn og sto for sin herre. Og Elisha sa til ham: Hvor kommer du fra, Gehazi? Og han sa: Din tjener har ikke vært noe sted.
Verse 26
Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
Verse 27
Derfor skal Naaman's spedalskhet holde seg til deg og dine etterkommere for alltid. Og han gikk ut fra hans nærvær spedalsk, hvit som snø.