Men det fantes også falske profeter blant folket, slik det også vil være falske lærere blant dere, som i all hemmelighet skal innføre ødeleggende vranglære, ja, til og med fornekte Herren som har kjøpt dem fri, og føre rask ødeleggelse over seg selv.

Og mange skal følge deres skamløse ferd; på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.

Og i grådighet skal de med falske ord sko seg på dere; deres dom har fra lenge siden ikke vært uvirksom, og deres ødeleggelse slumrer ikke.

For hvis Gud ikke sparte englene som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overlot dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen;

og heller ikke sparte den gamle verden, men reddet Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med sju andre da han sendte flommen over de ugudeliges verden;

og da han la byene Sodoma og Gomorra i aske og dømte dem til undergang, slik at han gjorde dem til et advarende eksempel for dem som senere ville leve ugudelig;

og når han reddet den rettferdige Lot, som led under de ugudeliges skamløse livsførsel,

(for denne rettferdige mannen ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel av de lovløse gjerninger han så og hørte mens han bodde blant dem),

da vet Herren hvordan han skal fri de gudfryktige ut av prøvelser og bevare de urettferdige under straff helt fram til dommens dag.

Særlig gjelder dette dem som følger kjøttet i urent begjær og forakter øvrighet. Frekke og selvsikre som de er, frykter de ikke for å tale spottende om makter og myndigheter,

mens engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører spottende anklage mot dem for Herren.

Men disse menneskene, lik irrasjonelle dyr som i sin natur er født for å bli fanget og ødelagt, taler ondt om ting de ikke forstår, og skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,

og de skal få lønn for sin urettferdighet. De finner nytelse i å leve i utskeielser midt på lyse dagen. De er skampletter og skamflekker som velter seg i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.

De har øyne fulle av utroskap og får aldri nok av synd; de forfører ustadige sjeler. De har et hjerte opplært i grådighet, forbannelsens barn er de.

De har forlatt den rette veien og gått vill ved å følge Bileams vei, sønn av Bosor, han som elsket urettferdighetens lønn.

Men han ble irettesatt for sin synd; et stumt esel talte med menneskelig røst og satte en stopper for profetens galskap.

Disse menneskene er brønner uten vann, skyer drevet av storm; mørkets nattsvarte skodde er for alltid reservert for dem.

For ved å tale store og hovmodige ord fulle av tomhet lokker de mennesker, gjennom kjødets begjær og utsvevelser, slike som nettopp hadde unnsluppet dem som lever i villfarelse.

Mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordervelse; for det en blir overvunnet av, det blir en også slave under.

For hvis de først er unnsluppet verdens urenheter gjennom kjennskapen til Herren og Frelseren Jesus Kristus, men så igjen blir viklet inn i dette og overvunnet, da er deres siste tilstand verre enn den første.

Det hadde vært bedre for dem å ikke kjenne rettferdighetens vei, enn etter å ha kjent den, å vende seg bort fra det hellige bud som ble overgitt til dem.

Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»