Nå var det langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.

David fikk sønner født i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jizreel.

Hans andre var Kileab, sønn av Abigail, som hadde vært Nabal fra Karmel sitt hustru. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, datteren til Talmai, kongen av Gesjur.

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

Den sjette var Jitream, født av Eglah, Davids hustru. Disse ble født til David i Hebron.

Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner sterk på Sauls hus sin vegne.

Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Ajah. Og Ishbosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?

Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?

Må Gud gjøre slik mot Abner, ja, enda verre, om jeg ikke gjør mot David det Herren har sverget til ham:

å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan og helt til Beer-Sjeba.

Og han våget ikke å svare Abner et ord mer, for han var redd for ham.

Og Abner sendte budbringere til David på sine vegne og sa: Hvem tilhører landet? Lag en pakt med meg, og mitt grep skal være med deg for å føre hele Israel til deg.

Og David sa: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt, før du har brakt Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.

David sendte også budbringere til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisterforhuder.

Ishbosjet sendte bud og tok henne fra hennes mann, Paltiel, sønn av Laish.

Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.

Abner hadde også snakket med Israels eldste og sagt: Tidligere ønsket dere David til konge over dere.

Så gjør det nå! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.

Abner snakket også til Benjamin, og dro for å snakke med David i Hebron om alle de gode rådene som Israel og hele Benjamins hus ønsket.

Abner kom så til David i Hebron med tyve menn, og David holdt en fest for Abner og de mennene som var med ham.

Abner sa til David: Jeg vil dra av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer. Så sendte David Abner bort, og han dro i fred.

Da kom Joab og Davids tjenere tilbake etter å ha forfulgt en gruppe, og de hadde med seg mye bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron; han hadde sendt ham bort, og han var dratt i fred.

Da Joab og hele hæren som fulgte ham, kom, fortalte de Joab: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er dratt i fred.

Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han har gått sin vei?

Du vet at Abner, Ner sin sønn, kom for å bedra deg, for å kjenne dine bevegelser inn og ut, og for å vite alt du gjør.

Da Joab hadde forlatt David, sendte han bud etter Abner, som brakte ham tilbake fra brønnen i Sirah; men David visste det ikke.

Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke stille med ham, og stakk ham der i magen, så han døde, på grunn av blodet til Asahel, hans bror.

Da David senere fikk høre om det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uskyldige for Herren for Abners, sønn av Ners, blod.

La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.

Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.

David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.

De gravla Abner i Hebron. Og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

Kongen klaget over Abner og sa: Måtte Abner dø som en dåre?

Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke i lenker; som en mann faller for onde menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

Da hele folket kom for å overtale David til å spise noe mens det ennå var dag, sverget David og sa: Så la Gud gjøre mot meg, og enda mer også, hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.

Hele folket merket seg det, og det gledet dem; som alt kongen gjorde, gledet folket.

For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, sønn av Ner.

Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en prins og en stor mann har falt i dag i Israel?

Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet konge; og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.