Det var en mann i Caesarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den avdelingen som ble kalt den italienske.

Han var from og gudfryktig med hele sitt hus, gav mye almisser til folket og ba alltid til Gud.

Omtrent ved den niende time på dagen så han tydelig i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!»

Da han så på ham, ble han redd og spurte: «Hva er det, Herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til Gud som et minne.

Send nå noen menn til Joppe og hent en som heter Simon med tilnavnet Peter.

Han bor hos en garver ved navn Simon, som har et hus nede ved sjøen; han skal si deg hva du bør gjøre.»

Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.

Etter at han hadde fortalt dem alt, sendte han dem av sted til Joppe.

Dagen etter, mens disse var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be, omkring den sjette timen.

Han ble svært sulten og ønsket å få mat. Men mens de laget den til, falt han i henrykkelse.

Han så himmelen åpnet og noe som lignet et stort klede kom ned, festet etter de fire hjørnene, og ble senket ned til jorden.

I det var alle slags firbente dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.

Og det lød en røst til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»

Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»

Og røsten talte igjen til ham for annen gang: «Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.»

Dette skjedde tre ganger, og deretter ble kledet straks tatt opp igjen til himmelen.

Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.

De ropte på en og spurte om Simon med tilnavnet Peter var gjest der.

Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn søker etter deg.

Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.»

Da gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius, og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet?»

De svarte: «Høvedsmannen Kornelius, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt rykte hos hele det jødiske folket, fikk fra Gud befaling gjennom en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus for å høre det du har å si.»

Da ba han dem inn og lot dem være sine gjester. Dagen etter sto Peter opp og dro av sted sammen med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte ham.

Neste dag kom de til Caesarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen slektninger og nære venner.

Da Peter var i ferd med å gå inn, møtte Kornelius ham, falt ned ved føttene hans og tilba ham.

Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv også bare et menneske.»

Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet der.

Og han sa til dem: «Dere vet hvor ulovlig det er for en jøde å være sammen med eller å oppsøke en fra et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at ingen menneske skal kalles vanhellig eller urent.

Derfor kom jeg uten innvending så snart jeg ble sendt bud etter. Nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?»

Kornelius svarte: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne stund. Ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann i skinnende klær sto foran meg

og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.

Send derfor bud til Joppe og kall hit Simon med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.'

Da sendte jeg straks bud til deg, og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her til stede for Gud for å høre alt det Herren har pålagt deg.»

Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,

men i hvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.

Det ord han sendte til Israels barn med det glade budskap om fred ved Jesus Kristus — han er alles Herre —

det ordet kjenner dere, som ble forkynt over hele Judea, fra Galilea, etter den dåp Johannes forkynte:

hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, som gikk omkring og gjorde godt, og helbredet alle som var undertrykket av djevelen, fordi Gud var med ham.

Vi er vitner om alt han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, som de drepte ved å henge ham på et tre.

Ham oppreiste Gud på den tredje dag og lot ham åpenbare seg,

Ikke for hele folket, men for de vitner som Gud hadde utvalgt på forhånd, nemlig for oss som spiste og drakk med ham etter at han stod opp fra de døde.

Og han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har innsatt til å være dommer over levende og døde.

Ham gir alle profetene vitnesbyrd om at ved hans navn skal hver den som tror på ham få syndenes forlatelse.

Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.

De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.

For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,

Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?

Og han befalte at de skulle bli døpt i Herrens navn. Da ba de ham om å bli noen dager.