Apostlene og brødrene som var i Judea, fikk høre at også hedningene hadde mottatt Guds ord.

Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å diskutere med ham

og sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og åt sammen med dem.»

Men Peter begynte med begynnelsen og la saken nøye fram for dem og sa:

«Jeg var i byen Joppa og ba, og i en henrykkelse hadde jeg et syn: Jeg så en gjenstand komme ned, lik et stort klede som ved de fire hjørnene ble senket ned fra himmelen, og det kom helt ned til meg.

Da jeg stirret på dette, gransket jeg det og så firbente dyr fra jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

Jeg hørte en røst som sa til meg: ‘Reis deg, Peter. Slakt og spis!’

Men jeg sa: ‘Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.’

Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’

Dette hendte tre ganger. Deretter ble alt dratt opp igjen til himmelen.

Og se, umiddelbart sto tre menn ved huset der jeg var, sendt fra Cæsarea til meg.

Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene ble også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: ‘Send bud til Joppa og hent Simon, som kalles Peter.

Han skal tale ord til deg som vil gjøre at du og hele ditt hus skal bli frelst.’

Da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, akkurat som på oss i begynnelsen.

Da husket jeg Herrens ord, hvordan han hadde sagt: ‘Johannes døpte riktignok med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.’

Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»

Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»

De som nå var blitt spredt på grunn av forfølgelsen som oppsto ved Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia, mens de ikke forkynte ordet for andre enn jøder.

Men noen av dem var menn fra Kypros og Kyréne. Da disse kom til Antiokia, begynte de å tale også til grekerne og forkynte budskapet om Herren Jesus.

Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.

Ryktet om dette kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia.

Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte.

For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren.

Så reiste Barnabas av sted til Tarsus for å lete etter Saulus.

Da han fant ham, tok han ham med seg til Antiokia. Der var de sammen med menigheten i et helt år og underviste mange mennesker. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.

På denne tiden kom noen profeter fra Jerusalem ned til Antiokia.

En av dem, ved navn Agabus, sto fram og viste ved Ånden at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden. Dette ble oppfylt under keiser Claudius.

Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.

Dette gjorde de også, og sendte gavene til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.