På den tiden begynte kong Herodes å legge hånd på noen i menigheten for å plage dem.

Han drepte Jakob, Johannes' bror, med sverd.

Da han så at dette behaget jødene, fortsatte han også med å gripe Peter. (Dette var under dagene med de usyrede brødene.)

Etter at han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overgav ham til fire vaktskift på fire soldater hver, for å passe på ham, da han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påske.

Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.

Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, lenket med to lenker, mens vaktene holdt vakt utenfor døren til fengselet.

Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengselet. Engelen slo Peter i siden, vekket ham, og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans.

Så sa engelen til ham: «Ta på deg beltet og bind på deg sandalene.» Og det gjorde han. Engelen sa videre: «Ta på deg kappen din og følg meg.»

Han gikk ut og fulgte etter ham, men forstod ikke at det engelen gjorde var virkelig; han trodde det var et syn.

Da de hadde passert den første og andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte nedover én gate; straks deretter forlot engelen ham.

Da Peter hadde kommet til seg selv, sa han: «Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det som det jødiske folket ventet seg.»

Etter å ha tenkt seg om, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet i bønn.

Da Peter banket på ytterporten, kom en tjenestejente som het Rode for å høre etter.

Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor porten.

Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»

Imens fortsatte Peter å banke, og da de åpnet og så at det var ham, ble de svært forbauset.

Han vinket med hånden at de skulle være stille, og fortalte så hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Deretter dro han til et annet sted.

Da det ble dag, oppstod det stor uro blant soldatene over hva som hadde hendt med Peter.

Da Herodes hadde lett etter ham uten å finne ham, avhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Deretter reiste han fra Judea ned til Cæsarea, og ble der.

Herodes var svært irritert på folket fra Tyrus og Sidon. Men de kom sammen som én gruppe til ham, og etter at de hadde vunnet vennskapet til Blastus, kongens kammerherre, ba de om fred, fordi deres land ble forsørget fra kongens område.

På en bestemt dag tok Herodes på seg kongelig drakt, satte seg på sin trone og holdt en tale til dem.

Folket ropte da til ham: «Dette er en guds røst og ikke et menneskes!»

Straks slo Herrens engel ham fordi han ikke gav Gud æren, og han ble spist opp av mark og oppgav ånden.

Men Herrens ord hadde fremgang og bredte seg stadig videre.

Og da Barnabas og Saulus hadde fullført sitt oppdrag i Jerusalem, vendte de tilbake og tok med seg Johannes, som også ble kalt Markus.