Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.

Der traff han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontos, som nylig hadde kommet fra Italia sammen med sin kone Priskilla, ettersom Claudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma. Paulus kom så til dem.

Og fordi han drev med samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet, for yrket deres var teltmaker.

På sabbaten talte han i synagogen og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.

Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, kjente Paulus seg drevet i sin ånd til å vitne for jødene om at Jesus var Kristus.

Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»

Så gikk han derfra og inn i huset til en mann som het Justus, en som tilba Gud, og huset hans lå rett ved siden av synagogen.

Og Krispus, som var forstander for synagogen, kom til tro på Herren sammen med hele sitt hus; og mange av korinterne som hadde hørt ham, trodde og ble døpt.

En natt talte Herren til Paulus i et syn: «Frykt ikke, men tal og vær ikke stille!

For jeg er med deg; og ingen skal angripe deg og skade deg, for jeg har et stort folk i denne byen.»

Og han ble der i ett år og seks måneder og underviste blant dem i Guds ord.

Men da Gallio var stattholder i Akaia, gjorde jødene sammen opprør mot Paulus og førte ham til domstolen.

De anklaget ham og sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er i strid med loven.»

Da Paulus skulle åpne munnen for å tale, sa Gallio til jødene: «Hvis det var snakk om en forbrytelse eller grufull ugjerning, ville det være rimelig at jeg hørte på dere, jøder.

Men når det gjelder spørsmål om ord, navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv; jeg vil ikke være dommer i slike saker.»

Og han drev dem bort fra domstolen.

Da grep alle grekerne Sostenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.

Paulus ble værende en god stund til, før han tok avskjed med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ hadde han klippet håret sitt, for han hadde avgitt et løfte.

De kom så til Efesos, og Paulus lot Priskilla og Akvilas bli værende der. Selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.

Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,

men tok avskjed med dem og sa: «Jeg må for all del holde høytiden som nå kommer, i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake igjen til dere om Gud vil.» Så seilte han ut fra Efesos.

Da han var kommet til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og deretter reiste han ned til Antiokia.

Etter å ha tilbrakt en tid der, dro han ut på en reise gjennom Galatia og Frygia, sted etter sted, og styrket alle disiplene.

En jøde ved navn Apollos, født i Alexandria, en veltalende mann, godt bevandret i Skriftene, kom til Efesos.

Han var opplært i Herrens vei, og brennende ivrig i ånden talte og underviste han grundig om det som gjelder Herren, men han kjente bare til Johannes’ dåp.

Han begynte å tale fritt og frimodig i synagogen. Da Akvilas og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og forklarte ham nærmere den rette Guds vei.

Da han ønsket å reise videre til Akaia, skrev brødrene brev og oppmuntret disiplene der til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.

Han motbeviste kraftfullt jødene offentlig og viste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.