Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!

Dra over til Kalneh og se, og gå derfra til det store Hamat, og gå så ned til Gat hos filisterne. Er de bedre enn disse riker, eller er deres grenser større enn deres grense?

Dere som skyver den onde dag langt bort og bringer voldens trone nær;

De ligger på elfenbensenger og strekker seg ut på sine benker, og spiser lammene fra flokken og kalver fra båsen.

De synger til lyden av harpen og finner opp strengeinstrumenter til seg selv, lik David.

De drikker vin av store skåler og salver seg med de fineste oljer, men sørger ikke over Josefs fall.

Derfor skal de nå gå i fangenskap først av alle fanger, og festen til dem som strekker seg ut, skal opphøre.

Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser. Derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.

Og det skal skje, hvis det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.

Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.

For se, Herren befaler og han vil slå det store hus med sprekker og det lille hus med revner.

Kan hester løpe på stein? Kan man pløye der med okser? For dere har forvandlet rett til gift og rettferdighetens frukt til malurt.

Dere som gleder dere over ingenting og sier: Har vi ikke ved vår egen styrke tatt oss horn?

Men se, jeg vil reise mot dere et folk, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal plage dere fra inngangen til Hamat til elven i ørkenen.